Artikkel

Intelligent og effektiv elbil-lading er på vei

Hans Jenvild
Masterstudent Hans Jenvild mener elbil-ladingen kan blir langt mer effektiv enn i dag. Her i en ladestasjon i kjelleren på Institutt for informatikk. Foto: Gunhild Haugnes/UiO Bruk bildet.

Intelligent og effektiv elbil-lading er på vei

Ladestasjonene for elbil blir ikke utnyttet godt nok. En virtuell ladestasjon skal bidra til å endre dette.

Elbiler er blitt umåtelig populære i Norge. Det har ført til at det kan være vanskelig å finne ledige ladestasjoner, spesielt i de store byene.

Samtidig står elbilene ofte i ladestasjonene lenge etter at de er fulladet og hindrer dermed andre i å slippe til.

Bygger virtuell ladestasjon

Nå har forskere tatt tak i dette. Masterstudent Hans Christian Tranøy Jenvild ved UiO jobber med å skaffe seg oversikt over forbruket av strøm og antall biler som har ladet på en ladestasjon. Blant annet baserer han seg på data fra Fortum, som leverer ladesystemer for elbiler.

elbillading
Ladestasjonene for elbil er ofte fulle. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

– Dette handler om anonyme ladedata om forbruk av strøm, som de har samlet gjennom sine systemer fra perioden mai-september i fjor. Det dreier seg om rundt 60.000 ladinger, sier han.

Ved hjelp av disse dataene bygger Jenvild en virtuell ladestasjon. Den kan brukes til testing og simuleringer som kan bidra til å effektivisere elbilladingen, slik at strømkapasiteten blir utnyttet best mulig. Blant annet kan den virtuelle ladestasjonen brukes til å finne ut hvor mange biler man kan ha tilkoblet én strømforsyningskabel.

– Det overordnede målet er å fordele stasjonenes strømnettkapasitet slik at flest mulig blir fornøyd og de enkelte ladeposisjonene blir bedre utnyttet. Det blir stadig flere elbiler, så det gjelder utnytte det som er uten å måtte oppgradere nettet, sier Jenvild.

Han påpeker at NVE mener at i 2030 vil det norske strømnettet klare å håndtere at halvparten av bilene i Norge er elbiler, hvis man også lader på nattestid og andre tider med ellers lite strømforbruk.

EU-prosjektet GreenCharge

Jenvilds masteroppgave er en del av EU-prosjektet GreenCharge (Collaborative electrical vehicle charging in cities). Hensikten med prosjektet er en mer intelligent og effektiv utnyttelse av ladestasjoner, både private og på fellesparkeringer i storbyene.

Ifølge Jenvilds veileder og UiO-forsker Geir Horn er formålet med prosjektet er at det skal utvikles ny teknologi, nye innovative løsninger for lading av kjøretøy.

– Et av problemene er at ladingen hoper seg opp til bestemte tidspunkter. For eksempel setter svært mange bilen til lading ved 16-17-tiden når de kommer hjem fra jobb. Det betyr at det blir en høy belastning på strømnettet fra ladingen de første par timene etter det og mindre belastning på ladeaktivitet gjennom natta, når strømnettet har bedre kapasitet. Hvis bilene til de som ikke trenger dem før morgenen etter, kan vente med å få ladestrøm til ut på natta, blir strømkapasiteten utnyttet mye bedre. Det er slike intelligente løsninger vi håper å utvikle i prosjektet, sier Horn.

Geir Horn
UiO-forsker Geir Horn mener ladesystemene rett og slett må bli mer intelligente.

Reserveringer og spillteori

Det jobbes også med å utvikle løsninger som gjør at man kan reservere ladetilgang til bestemte tidspunkter.

– Morgendagens ladesystemer må rett og slett bli mer intelligente, sier Horn og trekker fram tre faktorer som man må se på:

  • Hva er ladenvået på elbilen? Hvor lang tid trengs? Hvor mye lading? Målet er å lage en app for dette.
  • Utvikle en modell for elbil-batterier og ladekarakteristiska for ulike bilmodeller.
  • Utvikle en algoritme basert på læring og spillteori for aktører som samarbeider. Her er målet å simulere virkningen av ulike prismodeller eller belønninger for elbileiere som samarbeider.

EU-programmet har en ramme på 5 millioner euro. Fra Norge deltar selskapene Forum og eSmart System, SINTEF og Oslo kommune i tillegg til UiO. Løsningene skal testes ut i Oslo, Bremen og Barcelona.

Kontakt:

Geir Horn,  forsker og rådgiver ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Mer på Titan.uio.no:

Kommentarer

virkeligheten

Den viktigaste komponenten i dette systemet er det stasjonære batteriet som alle ladestasjonar bør ha. Ein normal ladestasjon burde greie seg med 16 amperes straumkurs, og då trengst eit stasjonært batteri for å realisere hurtiglading. Eg trur at den som eig det stasjonære batteriet er den som lettast kan gjera butikk av ladetenesta!

Les også

‘De sibirske trappene’, Russland.

Ny bit er lagt i puslespillet om "Den store døden"

Det er ikke snakk om Svartedauden eller at dinosaurene døde ut. "Den store døden" er en hendelse i det geologiske tidsperspektivet, og den største av alle masseutryddelser på jorda. Vi er på slutten av perm-tiden for 252 millioner år siden.

Den vestre delen av Skagerrak er med på dette bildet fra Envisat-satellitten

Nå skal det forskes mer i det glemte havområdet

Skagerrak og Oslofjorden ligger rett utenfor stuedøra for mange millioner mennesker i Norge, Sverige og Danmark, men det populære havområdet er slett ikke like godt utforsket som feks Barentshavet og Nordsjøen. Nå har seks forskningsinstitusjoner blitt enige om å samarbeide, fordi de vil finne ut mer om hva klimaendringer, forurensning og overfiske kan føre til i "det glemte havområdet".