Artikkel

Insektmidler er bare én av mange trusler mot humlene

Mørk jordhumle: Får hjerneskade av neonikotinoider
Den mørke jordhumla (bildet) kan være medskyldig i at kløverhumlene går tilbake, men alle slags humler kan ta skade av neonikotinoider og redusert naturmangfold. Foto: Colourbox.

Insektmidler er bare én av mange trusler mot humlene

EU har innført et forbud mot fire insektmidler som fører til at humler og andre bier får hjerneskade. – Det neste halvåret skal vi kartlegge hvordan ulike konsentrasjoner av disse stoffene påvirker humlene ved ulike betingelser, sier forsker Anders Nielsen.
Anders Nielsen er forsker ved CEES og Institutt for biovitenskap
Anders Nielsen med et av de kunstige humlebolene som skal stå ute sommeren 2018, sånn at han kan undersøke hvordan humler påvirkes av neonikotinoider under vekslende forhold. Foto: Bjarne Røsjø, UiO  Bruk bildet.

I 2013 innførte EU et midlertidig forbud mot fire ulike plantevernmidler av typen neonikotinoider, som var beskyldt for å kunne skade pollinerende insekter. EU-kommisjonen vedtok tidligere i år at forbudet skulle gjøres permanent, etter at det var kommet inn enorme mengder innspill og tilbakemeldinger og tung faglig dokumentasjon på at disse nikotin-liknende midlene truer biearter. Men to av produsentene har tidligere gått til sak mot EU, og store mengder av disse midlene brukes fortsatt i andre deler av verden.

– Dessuten er det fortsatt mye vi ikke vet om hvordan disse midlene påvirker biene og humlene. Men det skal vi finne ut mer om ved hjelp av en masse data vi skal samle inn i sommer, forteller forsker Anders Nielsen ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Institutt for biovitenskap.

Anders Nielsen leder et stort forskningsprosjekt som er finansiert med midler fra Norges forskningsråd. Sammen med doktorgradsstipendiaten Julie Sørlie Paus-Knudsen og mastergradsstudentene Pawel Kolano og Malin Aarønes skal Nielsen følge neonikotinoidenes gang i naturen helt fra de blir brukt som insektmiddel til de havner i hjernen hos individer av arten mørk jordhumle (Bombus terrestris).

LES OGSÅ: Julie Sørlie Paus-Knudsen var på konferanse der humleforskningen skulle beskrives med bare to ord

Humlene er korpulente bier

Insektmidlene det er snakk om brukes blant annet som beisemiddel på frø. Dette gjør at de aktive stoffene etterhvert sprer seg ut i hele planten og gjør selve planten giftig for skadeinsekter. Dette er jo hele poenget med insektmidler. Men de lekker også ut i omgivelsene, hvor de kan skade andre insekter.

– Fokuset i dette forskningsprosjektet er at neonikotinoidene kan akkumulere i humler som spiser nektar og pollen som inneholder disse plantevernmidlene, forteller Nielsen.

Han og kollegene skal studere det som kalles subletale effekter, altså giftvirkninger som ikke er sterke nok til at insektene dør, men som påvirker dem negativt på andre måter.

– Humler og bier er forresten ikke to forskjellige slags insekter. Det er isteden slik at humlene regnes som en slekt blant biene. Du kan si at humlene er hårete og korpulente bier, sier Nielsen.

bier og humler

  • Det finnes 25 000 til 30 000 arter bier (Apiformes) i verden, hvorav ca. et par hundre er humler.
  • I Norge er det påvist 208 bie-arter. Ca. 35 av disse er humler. Norge er med andre ord et land rikt på humler – enn så lenge.
  • Biene tilhører årevingene (Hymenoptera), som også omfatter maur og stikkvepser.

Forskerne vet allerede at neonikotinoidene fører til at bier og humler får en slags hjerneskade. Plantevernmidlene påvirker bienes sentralnervesystem, slik at de får redusert hukommelse og læringsevne og dermed redusert arbeidsevne. 

– Disse mekanismene kjenner vi helt ned på molekylnivået. Det som skjer, er at hjernen bruker et stoff som heter acetylkolin når det skal sendes signaler fra ett nevron i hjernen til et annet. Deretter skal acetylkolinet brytes ned, men neonikotinoidene hemmer det stoffet som besørger nedbrytingen. Dermed blir humlehjernen forstyrret av et signal som bare fortsetter og fortsetter, forteller Nielsen.

Kløverhumlene har gått kraftig tilbake

Disse bittesmå QR-kodene skal festes på ryggen til humlene som er med i forsøkene.
Du skal være bra fingerferdig når du er humleforsker og skal feste en av disse bittesmå QR-kodene på ryggen av hver eneste humle som skal være med i forsøket. Foto: Bjarne Røsjø, UiO.  Bruk bildet.

Neonikotinoidene svekker også humlenes immunforsvar, men Anders Nielsen advarer om at humlene nå trues fra enda flere kanter.

– Vi har ikke gode historiske data om humlebestandene i Norge. Men da svenske forskere nylig kom over humleregistreringer på kløverenger i Sverige helt tilbake til 1940-tallet, ble de både overrasket og skremt. De så blant annet at kløverhumlene – som har lange tunger – utgjorde 40-50 prosent av humleindividene på 1940-tallet, men i dag utgjør de kort-tungede humlene isteden mellom 85 og 90 prosent. Dette er en viktig endring, mener Nielsen.

Nedgangen i antall kløverhumler skaper blant annet problemer for landbruket. Rødkløver er nemlig en av de viktigste fôrvekstene i Norge, og nå klarer produsentene bare å skaffe halvparten av det som trengs. Helene Totland Müller ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) har beskrevet det som skjer i en masteroppgave, forteller Nielsen.

– Kløverhumlene har lange nok tunger til at de kan komme ordentlig inn i blomstene og pollinere dem, mens for eksempel mørk jordhumle har kort tunge og «jukser» ved å bite seg inn på siden av blomsten for å komme til nektaren. Da blir ikke kløverblomsten befruktet. Så kommer honningbiene etterpå og forsyner seg gjennom hullene jordhumlene har laget. Dermed tømmes hele matfatet uten at det foregår pollinering. Resultatet er at det blir lite mat igjen til kløverhumlene, og så synker bestanden.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Humlene trenger naturmangfoldet

Humlebol
De færreste mennesker får se et slikt bol i naturen: Humlene er nemlig veldig flinke til å gjemme seg. Foto: Anders Nielsen, UiO.  Bruk bildet.

Anders Nielsen frykter også at det er hele holdningen vår til naturen som nå truer humlene og andre insekter, både de nyttige (for oss selv) og alle de andre. I november 2017 fikk vi for eksempel vite at den totale mengden insekter i 63 tyske naturreservater er redusert med 75 prosent siden undersøkelsene ble startet i 1989.

– Vi bygger ut, vi river ned, vi intensiverer landbruket, vi endrer klimaet, vi bygger veier og introduserer nye arter der de ikke hører hjemme, i tillegg til mye annet. Men vi tenker fint lite på naturen og det mangfoldet som blir borte. Vi raserer humlenes og andre insekters leveområder, og i tillegg pøser vi på med kjemikalier. Da er det jo nødt til å gå galt, sier han.

Anders Nielsen og de andre forskerne i prosjektet NEOPOLL må være både fingerferdige og oppfinnsomme for å gjennomføre sommerens forskning. Forskerne vil blant annet vite hvor mye pollen og nektar humlene samler i løpet av én tur. Derfor har Pawel Kolano bygd kunstige humlebol. Foran inngangen til disse blir det plassert små vekter som veier humlene på vei ut og inn.

– Men vi må jo også være i stand til å identifisere de ulike humlene, så derfor har vi lagd noen bittesmå QR-koder som vi printer ut og limer fast på ryggen til hver enkelt humle. Da må vi være litt forsiktige, for humlene blir ganske gretne når vi fanger dem i et glass og presser dem opp mot et lite gitter som er akkurat stort nok til at QR-kodene kommer igjennom, forteller Nielsen.

neopoll-prosjektet

Forskningsprosjektet NEOPOLL er finansiert av Miljøforsk-programmet i Norges forskningsråd.

NEOPOLL er et akronym for “Effects of Neonicotinoids and Temperature on Crop Pollination”.

  • Forsøkene gjøres med mørk jordhumle, som blir mye brukt i veksthus og lignende for å pollinere veksthusplanter som tomat, paprika og jordbær. Arten har utvidet sitt utbredelsesområde de senere år og er blitt svært vanlig mange steder i Norge.
  • Norske partnere: CEES og Seksjon for akvatisk biologi og toksikologi (AQUA) ved Institutt for biovitenskap ved UiO, Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA).
  • Internasjonale partnere: Centre for Agri-Environmental Research, University of Reading i Storbritannia, National University of Ireland i Galway.

– Hvis vi får gjennomført disse forsøkene, vil vi få verdifulle data som beskriver hvor lang tid hver enkelt humle bruker på hver tur for å sanke mat, samt hvor mye mat de har med seg hjem. Vi vet nemlig lite om hvordan ulike doser av neonikotinoider påvirker humlenes evne til å sanke mat.

Derfor brenner humlestikket

Forskerne er også i ferd med å bygge opp en kunstig blomstereng med gule og blå blomster i Institutt for biovitenskaps fytotron. Her inne kan forskerne utsette humlene for ulike konsentrasjoner av neonikotinoider ved ulike temperaturer og se hva som skjer.

– Jeg hører ofte folk hevde at bier stikker, mens humler biter. Stemmer det?

– Nei, det er bare tull, svarer Nielsen. Men forskjellen er at biene stikker bare én gang, og så dør de fordi brodden blir sittende fast. Humlene kan derimot stikke flere ganger veldig kjapt etter hverandre, så kjapt at det føles som ett stikk. Det er antakelig årsaken til at folk snakker om en brennende følelse etter et humlestikk, forteller Nielsen.

– Hvorfor har jeg aldri sett et humlebol?

– Fordi det er veldig vanskelig å finne dem! Veps kan jo bygge bolene sine rett på veggen hvor det er lett å få øye på dem, mens humlene foretrekker hulrom i gamle trær, gamle musebol under bakken og slikt. Den britiske biologen og forfatteren Dave Goulson forsøkte til og med å trene opp en bombehund, men heller ikke det fungerte særlig bra. Humlene er veldig flinke til å gjemme seg!

Kontakt:

Anders Nielsen, forsker ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES), Institutt for biovitenskap

Vitenskapelige artikler:

Julie Sørlie Paus-Knudsen: Sub-lethal effects of imidacloprid, a neonicotinoid insecticide, on bumblebees (Bombus terrestris). Master thesis, UiO 2017.

Helene Totland Müller: Interaction between Bombus terrestris and honeybees in red clover fields reduces abundance of other bumblebees and red clover yield. Master thesis, NMBU, 2016.

Les mer på Titan.uio.no:

Mer informasjon:

Yngve Vogt: Bier og humler får hjerneskade av plantevernmidler. Apollon, 30. mai 2018

Georg Mathiesen: Teller humler for å redde rødkløveren. forskning.no, 31. august 2015

Dag O. Hessen: Natur på retur. NRK Ytring, 1. november 2017

Kommentarer

Brunsnegler spiser humelyngel

Brunsnegler spiser humleyngel og legger bolene øde!
https://www.facebook.com/folkeaksjonforoffentligsneglebekjemping/photos/...

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Storjoen er  en høyarktisk art som forsvarer sitt reirområde hvis du kommer for nær.

Urovekkende mye miljøgifter i storjo

Storjoer som hekker i Nord-Atlanteren inneholder store mengder miljøgifter, og de hardest rammede fuglene kan inneholde nesten 200 ganger mer enn andre individer. Forskerne har nå funnet forklaringen.

Hver hoppekreps vokste opp i sitt eget lille kammer i laboratoriet.

Faren for å bli spist forsterker virkningen av miljøgift

Forskere ved UiO har, som de første i verden, vist at en naturlig stressfaktor (faren for å bli spist) kan forsterke effekten av en miljøgift i et marint miljø. Forskerne hadde egentlig ventet at de to faktorene ville motvirke hverandre. 

Carina Rose

Finner ukjente mikroalger i Oslofjorden

Algene produserer halvparten av oksygenet du puster inn. Likevel vet ikke forskerne nok om algene i havet. Nå jakter de på de aller minste av dem i Oslofjorden.