Image
""

Eli Bæverfjord Rye er en av de mange norske Cern-forskerne som nå finner sammen i senteret NorCC. Foto: Yngve Vogt/UiO

Norske Cern-forskere samles i nasjonalt senter for partikkelfysikk

Endelig er all norsk Cern-forskning samlet til ett partikkelfysisk rike. Det nye senteret NorCC ble offisielt åpnet i dag.

Norge har vært medlem av Cern, den europeiske organisasjonen for forskning på partikkelfysikk, helt siden starten i 1952. På og under forskningsanlegget på grensen mellom Sveits og Frankrike foregår eksperimenter som hvert enkelt land ikke kan gjøre alene.

Mest kjent er den enorme underjordiske partikkelakseleratoren LHC (Large Hadron Collider). Langs den 27 kilometer lange maskinen ligger de fire detektorene Atlas, Alice, CMS og LHCb og leter etter svar på helt fundamentale spørsmål.

Det var for eksempel slik higgsbosonet, den aller ferskeste elementærpartikkelen, ble påvist i 2012.

Higgs 10 år: – Det var rockekonsertstemning

– Norge er med i Atlas og Alice, men også i flere av de andre eksperimentene på Cern-laboratoriet, sier professor Heidi Sandaker ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– Dette er et miljø som har vært der i mange, mange år. Men istedenfor å ha et prosjekt for hvert av alle de store og små eksperimentene på Cern, blir alt nå samlet under én paraply, sier Sandaker.

Hun er leder for NorCC, senteret som skal samle all den norske Cern-forskningen. I dag var deltakerne samlet i Gamle festsal da statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Løkensgard Hoel, markerte åpningen.

– Jeg tror verken befolkningen i Norge eller politikere som meg innser hvor imponerende Cern er. Hvor mange eksperimenter som utføres, hvor mange forskere og studenter som jobber på Cern, hvor mange nasjonaliteter som er representert, sa Hoel.

I dag er rundt 100 norske forskere, ingeniører og studenter involvert i aktiviteter ved Cern. Statssekretæren håper det nye senteret vil bidra til at det blir flere.

– Jeg tror vi politikere og NorCC har et felles mål om at dette tallet skal øke. Flere norske forskere og studenter burde få muligheten til å oppleve det fascinerende livet ved Cern.

Åpent for alle

– Tradisjonelt har det vært universitetene i Oslo og Bergen som har fått bevilgningene fra Forskningsrådet for å drive Cern-forskning, forteller Sandaker.

Men både Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Sørøst-Norge har vært med i prosjektene i mange år. I dag er også NTNU og Universitetet i Agder involvert i forskning på Cern.

– Senteret skal være åpent, og det skal være et nasjonalt senter. Så alle institutter som har lyst til å være med, skal få en mulighet. Vi skal bli et samlingssted for Cern-forskning i Norge og alle er velkomne, sier senterlederen.

Ny start på Cern: – Jeg tror vi finner et higgsboson til

Heidi Sandaker, senterleder ved NorCC. Foto: Amalie Huth Hovland, UiO

Viktig for Norge

– Den fysikken vi gjør med elementærpartikler, det mest basale og det mest essensielle i fysikken, gir informasjon til mange andre fagfelter også. Det er utrolig viktig at norske studenter blir opplært i dette og at vi er med på det arbeidet som gjøres, sier Sandaker.

– Vi kan sakke akterut som nasjon hvis vi ikke er med på dette.

Flere norske studenter er til enhver tid på Cern i forbindelse med både doktorgrader og mastergrader. Og mer enn 1200 videregåendeelever besøker hvert år anlegget utenfor Genève.

– Det er allerede ganske lett for studenter å komme til Cern, men jeg tror noe av det viktigste vi kan gjøre framover, er å få enda flere til å delta i Cern-forskning.

– De store eksperimentene er faktisk hovedsakelig bygget av studenter og unge forskere, mange av dem fra Norge, sier Sandaker.

Her finner du flere artikler om forskningen på Cern