Image
""

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Slik kurerer du matteangsten

Vi havner i matteaktige situasjoner hele tiden. Da er det selvfølgelig både upraktisk og ubehagelig å være livredd for matte.

Artikkelen er skrevet av Cecilia You

Se for deg at du befinner deg på påskefjellet. Du har valgt å tilbringe denne solfylte påskedagen i alpinbakken, og nå står du i skiheisen på vei opp for en siste tur før du cruiser tilbake til hyttekosen.

Men plutselig innser du at du har tatt feil krokheis. Shit! Du skulle jo egentlig ta krokheisen til høyre, ikke den til venstre. Du skulle ta heisen som går til den blå bakken. Men nå er du på vei til den svarte bakken.

Raskt innser du at eneste måte å komme seg ned til bunnen på – tilbake til godteposen, iskald solo og den gule påskepynten – er via den svarte bakken som dessverre krummer utover. Om du hadde sett bakken fra siden, hadde den dobbeltderiverte garantert vært negativ.

Følelsene som nå oppstår i kroppen, kan beskrives som kaotiske. Høy puls og klump i magen. Og har bøffen plutselig blitt strammere om halsen? Du blir varmere i topplokket, selv om kroppen står i ro mens heisen drar deg oppover. Dette er frykt.

Kan oppstå både på skolen og på kjøkkenet

Cecilia You er masterstudent ved Lektorprogrammet på Universitetet i Oslo. Denne artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM.

De samme kroppslige reaksjonene får noen mennesker i møte med matematikken. Det er mange mennesker som syns matematikk er skummelt. Så mange er det at det innenfor det matematikkdidaktiske forskningsfeltet er etablert et begrep for dette fenomenet.

Fenomenet har det passende navnet matteangst, og det er til og med smittsomt. Ja, om foreldrene dine har matteangst og hjelper deg med mattelekser, er det faktisk stor sannsynlighet for at du også utvikler matteangst.

Man kan oppleve matteangst i mange ulike situasjoner. Det kan være i skolesammenheng, for eksempel i forbindelse med en matteprøve eller mattelekser. Eller i andre fag der matte brukes, som naturfag og samfunnsfag.

Det kan også skje i mer hverdagslige sammenhenger: på kjøkkenet i forbindelse med matlaging og baking eller når du skal blande ut saft og må forholde deg til blandingsforholdet. Kanskje du skal kjøpe ny mobil og lurer på om det er en god deal å kjøpe mobilen til 20 prosent rabatt, framfor å kjøpe mobilen et annet sted.

Bekymrer seg til dårligere kapasitet

Vi havner i matteaktige situasjoner stadig vekk. Da er det selvfølgelig både upraktisk og ubehagelig å være livredd for matte. Det er også ubehagelig om bollene du baker blir litt ekle, eller saften din dessverre smaker vann fordi du har bommet på blandingsforholdet. Eller kanskje du betalte litt mer for mobilen enn du hadde trengt, og det er jo kjedelig.

Dette er neppe situasjoner der livet står på spill, men det er fortsatt utrolig irriterende, i hvert fall når de kunne ha vært unngått.

Man tror at de med matteangst presterer dårligere enn de kan i matterelaterte situasjoner fordi arbeidskapasiteten deres er fordelt på to forskjellige oppgaver: å løse matteoppgaven og å bekymre seg for matteoppgaven. Det finnes heldigvis triks man kan prøve ut for å dempe disse bekymringene.

Fra trussel til utfordring

Når det gjelder prestasjoner, er det slik at de som klarer å gjøre om situasjonen fra å være en trussel til en utfordring, ofte presterer bedre. Dette kan også gjelde for matterelaterte situasjoner, for eksempel i forbindelse med en matteprøve.

En metode man kan teste ut for å omgjøre situasjonen fra trussel til utfordring er ved å skrive om det, det som kalles expressive writing. Et annet godt tips er å puste. Å puste er alltid bra. 

Man må øve for å bli god. Samtidig er det ikke til å komme unna at det som gjelder for å bli god i noe som helst, også gjelder for matte: Man må øve for å bli god. Når man skal lære noe, er det viktig å ta det stegvis slik at man opplever mestring underveis.

Hvis du aldri har stått på slalåm før, bør du ikke velge den svarte bakken først. Du bør oppsøke nybegynnerbakken der du blir kjent med hvordan det føles å være i fart og hvordan du bremser og svinger. Når du føler deg trygg og mestrer dette kan du prøve deg på en vanskeligere bakke. Og så videre.

Prinsippene gjelder også i matematikkens verden. I tillegg må man tørre å be om hjelp om det er noe man ikke forstår, og man må belage seg på litt knall og fall på veien.

Kilder:

Beilock og Maloney: Math anxiety: A factor in math achievement not to be ignored. Policy insights from the behavioral and brain sciences, 2015.

Maloney mfl: Intergenerational effects of parents' math anxiety on children's math achievement and anxiety. Psychological Science, 2015.