Image
Hvete colourbox

Hveteplanten inneholder mye mer genetisk informasjon enn oss mennesker. Foto: Colourbox

Mennesket har revolusjonert verden, men hvorfor har ikke hveteplanten gjort det først?

Spiser vi vår største rival til frokost? For det er nemlig slik at hveteplanten bærer på mye mer genetisk informasjon enn oss mennesker.

Artikkelen er skrevet av Viktoria Holsvik

Når jeg ser meg selv i speilet på morgenkvisten, viser speilbildet mitt et ansikt. Det kan endre form og uttrykk. Jeg kan prate og bevege meg, til og med tenke. Derfor tror jeg naturligvis at jeg som menneske er veldig kompleks. Og at jeg inneholder mye mer genetisk informasjon enn den lille brødskiva, som bare ligger der helt stille og uttrykksløs på tallerkenen. Vel, så feil kan man ta.

Viktoria Holsvik er masterstudent i molekylærbiologi og biokjemi ved Universitetet i Oslo. Artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM.

Hvem er egentlig sjefen?

Morgensolen skinner ned på den solbrune hveteåkeren. Hveten danser i vinden. Det sildrer av hvetekornenes pardans. Ja, for det er en stolt dans denne planten danser i dag. Hveten inneholder faktisk mye større arvestoff enn oss mennesker, til og med enda flere gener. Vi mennesker huser et arvestoff som er seks ganger mindre enn hveteplantens arvestoff, og det inneholder 20 000 beskjedne gener mot hveteplantens stolte 96 000. Er denne dansen i soloppgangen et hint til oss mennesker om hvem som faktisk er sjefen?

Menneskets skuffende genkolleksjon

Inne i cellene dine bor det kjæreste du eier. Nemlig oppskriften på deg selv. Ditt arvestoff! Denne oppskriften består av mange ulike ingredienser, noen viktigere enn andre. Hovedingrediensene kaller vi for gener. Disse genene bruker kroppen din for å danne ulike proteiner, og noen av disse kan du se når du ser ditt eget speilbilde om morgenen. De kommer til syne som for eksempel hud, hår, nese og øyne. Men sjokkerende nok inneholder menneskets arvestoff bare én prosent gener, et sjokkerende lavt antall hovedingredienser med andre ord. Dette betyr at 99 prosent av arvestoffet ditt ikke er synlig når du ser deg selv i speilet på morgenkvisten. Derfor er vi kanskje ikke så fantastiske som vi tror. Hvordan kan dette ha seg?

Parasittloppene i ditt arvestoff

Vel, en av grunnene er at nesten halvparten av vårt arvestoff inneholder noe som kan sammenlignes med små parasittiske lopper som i evolusjonen har hoppet rundt i vår private oppskrift og blant annet kopiert seg selv flere tusen ganger. Dette har ført til at vi har uhorvelige mengder med oppskrift som ikke er gener, men bare identiske, mindre viktige ingredienser som repeteres om og om igjen. Derfor burde du kanskje tenke deg litt om, før du hiver i deg brødskiva om morgenen.

Det var visst bare vinden

Heldigvis har ikke hveteplanten så mye å være stolt av likevel. For hveteplantens arvestoff inneholder også disse parasittiske loppene, som har ført til at mesteparten av hvetens personlige oppskrift også er stappet full med disse mindre viktige, repeterte ingrediensene. Så hveteplantens dans i solen er det nok bare vinden som står for. Det er ingen stolthet i sikte, bare enkle bevegelser som følger vindens kraft og retning.

Størrelsen betyr ikke alt

Menneskets kropp huser derimot mange komplekse mekanismer som gjør mest mulig ut av de få genene vi har. Ja, faktisk klarer vår fantastiske kropp å lage enda flere proteiner enn antall gener, ved å pynte litt på proteinene for å få de til å endre funksjon. Det samme gjelder hveteplanten, men den er fortsatt mindre kompleks enn selve mennesket. Det er faktisk slik at størrelsen på arvestoffet og antall gener ikke alltid passer sammen med hvor kompleks man er på innsiden eller utsiden. Så selv om det er en skuffende lav mengde gener vi inneholder, betyr ikke dette at hveteplanten er sjefen.

Spis med god samvittighet

Det er et riktig speilbilde du ser i speilet hver morgen, vi mennesker er komplekse organismer, og heldigvis mer komplekse enn hveteplanten. Du kan senke skuldrene, se ut på den solfylte åkeren og spise brødskiva med god samvittighet. Det er jo tross alt bare hvete.

Kilder:

Brenchley R, Spannagl M, Pfeifer M, Barker GLA, D’Amore R, Allen AM, et al. Analysis of the bread wheat genome using whole-genome shotgun sequencing. Nature. 2012;491(7426):705–10. Available from: http://dx.doi.org/10.1038/nature11650

Choi IY, Kwon EC, Kim NS. The C- and G-value paradox with polyploidy, repeatomes, introns, phenomes and cell economy. Genes and Genomics. 2020;42(7):699–714. Available from: https://doi.org/10.1007/s13258-020-00941-9

Pradhan RK, Ramakrishna W. Transposons: Unexpected players in cancer. Gene. 2022;808(June 2021):145975. Available from: https://doi.org/10.1016/j.gene.2021.145975