Image
""

Kappløpet mot koronaviruset

En historie om hvordan vi nesten lot frykten vinne.

Artikkelen er skrevet av Sana Rehman

Det er fare på ferde. Koronaviruset har spredd seg, og det jobbes på spreng for å få tak i viruset. Men denne kjeltringen skiller seg ut og har planer om å sette sine spor verden over med sine mange ansikter.

Vårt største våpen – vaksinen – ser ut til å være i virusets favør når ikke alle vet nok om den. Hvordan kan vi egentlig vite noe om sikkerheten?

SARS-CoV-2 og den fjerne slektningen

Sana Rehman er masterstudent i farmasi ved Universitetet i Oslo. Denne artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM.

Utbruddet er i gang, men en person i en hvit labfrakk nekter å la frustrasjonen ta overhånd. I stedet velger hun å finne frem papirarbeidet om en gammel kjenning. «Aha!» roper hun. Det originale koronaviruset også kjent som SARS-CoV-1.

Denne rakkeren forårsaket en epidemi i Asia på tidlig 2000-tallet og visste lite om at den ville etterlate seg spor som ville være verdifulle. Disse sporene kalles antigener og er en ufarlig del av viruset som man kan lage en vaksine av ved å forberede kroppen mot et reelt virusangrep.

Forskeren løper tilbake til laboratoriet og setter i gang et dyreforsøk med de små virusdelene. Hun ser på klokka. Tikker den raskere? Det plinger plutselig i nyhetsappen. «Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) gir grønt signal om raskere vaksineutvikling», lyder overskriften.

Kvinnens laboratorieforsøk skal etter hvert utvikle seg til å bli kontrollerte forsøk på mennesker. Disse skal gjøres i tre faser og kan med den nye regelen utføres parallelt i stedet for trinnvis. Likevel må kvinnen følge de samme retningslinjene og sende inn de samme dataene som EMA alltid har krevd.

Bivirkningsbonanza

Året er nå 2020, og en nyoppstått frykt for vaksinen gjør at viruset leder. Eller? I et kontor på Helsfyr sitter Legemiddelverket med ansvar for både godkjenning av forskerkvinnens vaksine og overvåkning av mulige bivirkninger.

De mottar bivirkningsmeldinger fra befolkningen og sammenligner disse med meldinger fra hele verden gjennom en felles database. Dette gjør at de raskt kan få oversikt over alvorlige bivirkninger.

I databasen deres popper det opp en melding om at en mann fra England «så stjerner» etter å ha vaksinert seg. En annen norsk person beskriver at han «ikke klarte å stå opp fra senga» etter vaksineringen. Har man oppdaget en sammenheng her?

At en bivirkning meldes inn, betyr ikke nødvendigvis at det er en bivirkning. Dersom man har en underliggende sykdom som tilfeldigvis gir symptomer rett etter at man har vaksinert seg, er det lett å forveksle dette som en effekt av vaksinen.

Legemiddelverket graver litt videre og får vite at den ene personen har migrene, og at den andre er over 80 år. Gjennom grundige analyser viser det seg at det er mange andre faktorer som spiller en rolle, og at ikke alle uønskede effekter skyldes vaksinen.

Kommunikasjon er nøkkelen

Vi spoler fremover i tid og ser at koronaviruset endrer taktikk. Ved å kamuflere seg med sin nye frakk, det som kalles en mutasjon, klarer viruset å forårsake mer smitte. I kjølvannet av dette viser vaksinen seg å gi alvorlige effekter. Folk trengte svar – hadde de gjort en grov feil ved å vaksinere seg?

Smittefaren gjør at kontakten med fastlegene reduseres, og ikke alle tør å oppsøke apotekene. Når risikokommunikasjonen mellom helsepersonell og folk begrenses, øker frykten.

Legemiddelverket velger å gjøre noe unikt for å få overtaket på situasjonen. Straks databasen deres melder om en alvorlig bivirkning opplyser de åpent om dette til alle i media sammen med tiltak. I tillegg legger de ut rapporter om meldte bivirkninger hver uke.

Mens nyhetsmedier oversvømmer oss med skyhøye smittetall, svarer Legemiddelverket med «faktisk gjelder denne skumle bivirkningen omtrent 100 stykker». For resten av de over én million vaksinerte var ikke dette tilfellet, og Legemiddelverket kunne derfor trygt formidle at nytten av vaksinen er større enn risikoen.

Veien videre etter vaksine

Året er nå 2022, og samfunnet har gått tilbake til normalen. Flesteparten av oss er vaksinerte og ser ut til å tåle bivirkningene. Det viser seg at vi ikke kan kontrollere hvorvidt det vil oppstå alvorlige bivirkninger.

Men hvis det er en ting som er sikkert, så er det at vi vet mest når vi samarbeider om det vi vet – enten som forsker eller som innmelder av en bivirkning.

Med vaksinesuksess skal det lite til før vi kan finne en behandling som kan ta knekken på koronaviruset, tenker kvinnen i den hvite labfrakken. Hun pakker sammen sakene sine. Jobben hennes hadde bare så vidt begynt.

Kilder:

Bianca Stammler: Sars, Store medisinske leksikon.
Utvikling og godkjenning av koronavaksiner, Folkehelseinstituttet.
Øyvind Bye Skille: Hvordan kunne vaksinene bli klare så fort?, Faktisk, 2021.
Slik overvåkes bivirkninger av koronavaksiner, Statens legemiddelverk.
Tore R. Steien: Legemiddelverkets åpenhet om bivirkninger fikk uventet resultat, Farmatid, 2021.
Julie Kalveland: 105 tilfeller av betennelse i hjertet etter koronavaksine, Dagens Medisin, 2021.