Image
Bildet viser en kvinne som pipetterer veske i et begre.

Illustrasjonsfoto: Jarli & Jordan/UiO

I begynnelsen var grunnforskningen - grunnforskningen var begynnelsen!

Det matematisk naturvitenskapelige fakultet (MN-fakultetet) har nettopp hatt et inspirerende og lærerikt lederseminar på Husøy. Som leder for næringsliv- og samfunnskontakt var jeg invitert til å holde innlegg om verdiskaping ved økt næringslivssamarbeid.

Med utgangspunkt i følgende sitat fra administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, fra sosiale medier under Arendalsuka: «på vegne av fellesskapet investerte vi i 2020, elleve mrd kroner i forskning og utvikling over hele landet. Investeringene danner grunnlaget når politikerne skal ta beslutninger for en bærekraftig fremtid. Næringslivet, selve motoren i omstillingen til lavutslippssamfunnet, benytter forskning for å utvikle innovative løsninger. Offentlige virksomheter er avhengig av kunnskap for å utvikle fremtidens velferdstjenester.», konkluderte jeg med at hun hevdet at forskning lønner seg! En viktig konklusjon for oss og samfunnet. For at næringslivet skal få tilgang til denne kunnskapen er de imidlertid avhengig av oss i akademia. De er også avhengig av at akademia informerer om hva grunnforskning er og kan bety for næringsliv og samfunn i det lange løp.

For at et samarbeid mellom akademia og næringsliv skal fungere, har jeg fra tidligere erfaringer sett at det er viktig å ha et tydelig og omforent mål for samarbeidet, ha respekt for hverandres ulike roller, og inngå samarbeidet som likeverdige partnere og se behovet for hverandres kompetanse i samarbeidet. Ulike bedrifter har ulik tilnærming til samarbeid med akademia. Noen bedrifter vil aktivt være med å finansiere professorater og andre stillinger og bli involvert i universitetets forskningsprosjekter. Andre ønsker å sikre at det blir utdannet kompetente kandidater, som næringslivet aktivt kan rekruttere etterpå. Og noen ønsker begge deler, både å inngå i forskningsprosjekter og utvikle kandidater som de kan ha nytte av senere. Noen bedrifter ser ikke målet og vil vite hva de konkret kan få ut av samarbeidet, før de forplikter seg.

I løpet av månedene jeg har jobbet som næringslivskontakt ved MN-fakultetet, har jeg lyttet og diskutert med forskere på universitetet om dette samarbeidets form. Jeg erfarer at forskere søker aktivt etter kontakter i næringslivet mens andre helst vil holde det på en armlengdes avstand. Kulturelle forskjeller krever at det må klargjøres hvordan et samarbeid mellom næringsliv og akademia kan fungere. Flere forskere forteller at det er krevende både å drive forskning som er internasjonalt synlig og meritterende, ivareta undervisningstilbud til 6000 studenter på fakultetet og i tillegg skape kontakter mot næringslivet. «Vi kan ikke løpe etter næringslivet, de må komme til oss», sier noen tydelige stemmer.

For å etablere en tettere relasjon til næringslivet har fakultetet uttalt i sin strategiske tilnærming at strategisk og langsiktig samarbeid med utvalgte aktører, klynger og nettverk blir stadig viktigere. Videre har de trukket frem at utvikling av samarbeid innen innovasjonsområdet Oslo Science City står sentralt, der Norges største forskningsbygg for livsvitenskap, farmasi, kjemi og medisin skal bygges. Som en del av dette etablerer fakultetet dessuten en egen innovasjonsenhet sammen med Det medisinske fakultet.

La meg begynne med det første, Oslo Science City (OSC). Når enkelte hevder at bedriftene må komme til universitetet, så er nettopp Oslo Science City et av svarene på dette. MN-fakultetet har blitt oppfordret av rektor til å samarbeide med og bruke OSC i sitt arbeide mot næringslivet. For de som måtte lure på det så er Oslo Science City Norges første innovasjonsdistrikt1 og UiO er en helt sentral deltaker i utviklingen av dette distriktet. Vi ved MN-fakultetet kan spille inn og bidra til å utvikle aktiviteter og møteplasser under Oslo Science City Arena, som er relevante for våre behov. Distriktet blir ikke bedre enn vi sammen med partnerne gjør det til.

Ledelsen ved UiO har tatt et viktig grep til, som også kun blir vellykket hvis forskerne tar det i bruk: etableringen av «Veksthuset for livsvitenskap, helse og teknologi» internt på UiO. MN-fakultetet har sammen med Det medisinske fakultet bidratt med finansiering til satsingen. Her ønsker universitetet å legge til rette for å støtte opp om innovasjon, og synliggjøre at akademia og næringsliv samarbeider om å utvikle et næringsliv som tar i bruk forskningens resultater som skaper nye arbeidsplasser.

Veksthuset skal være en operasjonell innovasjonsenhet, som skal fremme en sterkere innovasjonskultur på universitetet. De skal ha en åpen dør for studenten, forskeren, administrasjon og ledelse når behovet for å få råd og veiledning om hvordan vi kan ta forskningen videre mot næringslivet, melder seg. Veksthuset har og utvikler en rekke verktøy som de kan tilby, og de har tilbud før ideene har blitt modne nok til å få Inven2 med på utviklingen.

Mandag 6. september arrangerte Veksthuset et strategi-seminar for MN-fakultetet der det ble jobbet med hvordan få til en god vekselvirkning mellom Veksthuset og forskerne på de ulike instituttene. Det ble foreslått en rekke initiativer som Veksthuset vil ta med seg videre, f.eks. hvordan Veksthuset kan være en katalysator for næringslivssamarbeid ved at de oversetter industribehov til forskningsoppgaver som også er interessant for grunnforskningen.

Finansieringssituasjonen på universitetet er blitt mer usikker etter at Ola Borten Moe ble forskningsminister. UiO er et typisk grunnforskningsuniversitet og er det universitetet i Norge som rangerer høyest på internasjonale scoringer når det gjelder forskningskvalitet. Dette er en egenart som vi må ta vare på og kan være stolte av. Når utlysinger på prosjekter innen grunnforskning blir kuttet ut i Forskningsrådet for å spare penger, antar vi at de ikke skjønner hvilken verdi denne forskningen har for den langsiktige satsingen på næringslivet. Dette kan vi vise dem, bl.a. gjennom å bruke Veksthuset til å videreutvikle det vi ikke visste at vi ikke visste. Men også innenfor grunnforskningen kan vi sette hårete mål som setter retning og bidrar til å utvikle vår virksomhet.

Forskningsrådets utlysninger av senterdannelser (SFI og FME) med krav til samarbeidspartnere fra både forskningsinstitusjoner og næringslivet, mener jeg er svært nyttige for akademia. Her får vi tilgang på relevante nettverk og næringslivets kompetanse, som siden også kan gi grunnlag til videre bilateralt samarbeid. Realfagskunnskap og teknologi ser vi blir mer og mer viktig for næringslivet for at det skal få tilgang til bærekraftige teknologier og nå sine bærekrafts mål.

Alice i Eventyrland kom en gang til et veikryss der hun spurte katten om «hvilken vei skal jeg gå?» Katten svarte «Det avhenger av hvor du vil?» Alice svarer «Det er meg temmelig likegyldig» og katten svarer «Da er det jo det samme hvilken vei du går». Forskerne vet hvor og hva de vil med sin forskning og derfor vil de også vite hvilken retning de skal gå når det gjelder næringslivssamarbeid! Jeg vil imidlertid være her for å se om kart og terreng passer sammen og jeg kan gi råd til forskeren, når hun/han trenger hjelp til kartlesing.

  1. Et innovasjonsdistrikt er en plattform for å stimulere til forskningsdrevet innovasjon ved å legge til rette for samarbeid og samspill mellom kunnskapsinstitusjonene, oppstartsmiljøene, næringslivet, myndigheter og finansmiljøet i området.