Image
""

Gulspurv (Emberiza citrinella). Foto: Colourbox

Familie på bar bakke

Det er vanskelig å tro at å bygge et forsvarsløst reir på bakken vil være noe lurt, men det er faktisk overlevelsesstrategien til noen fugler.

Artikkelen er skrevet av Amauta Choque Halvorsen

Våren for en bonde betyr varmere luft, lysere dager, mindre is, fuglekvitter, gjørme og nervøsiteten for om avlingen eller jorda har blitt skadet etter vinteren. Mye frost kan skade rotsystemet til avlingene og setter på spill bondens valgte strategi for pløying, dyrking og gjødsling.

Denne jobben er like presis som å lage et medium stekt biff, der man ikke kan gjøre klart jorda for tidlig eller for sent for å få en god avling.

Mens bonden gjør seg klar til våren, gjør en vakker liten gulspurv seg klar til å finne en god plass til å legge eggene sine.

Amauta Choque Halvorsen er masterstudent i økologi ved Universitetet i Oslo. Denne artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM.

En ny familie

Prøv å se for deg en gul versjon av den lille brune spurven som har prøvd å stikke av med smulene dine en gang. Gulspurvhannen vil være veldig lik bildet du ser for deg, mens hunnen er litt mindre gul. De legger reir på bakken nær et jordbruk mellom april og mai.

Gulspurvparet finner et lite sted på eller nær bakken, med vegetasjon som skjermer for vær og andre dyr. De bygger et lite solid og varmt reir av gress og plantestammer. Dette kamuflerer reiret godt. Fuglemammaen legger 3–5 egg som ser ut som små runde gråe marmorsteiner.

Det er mange farer som kommer med å legge reir på bakken. Fugleungene kan bli spist av en rovfugl som streifer forbi eller en mus som lusker rundt på gårdene. Derfor vil det ikke alltid være en fordel å være nær en gård, siden denne tiltrekker seg mange andre dyr. I tillegg er fuglereiret i fare for å bli tråkket på av beitedyr, mennesker på tur eller most av maskiner brukt til å pleie jorda.

Det er mye en gulspurvfamilie må forholdet seg til de første ukene fuglungene lever. Hvorfor vil de risikere å legge eggene sine på bakken?

Krevende unger

Eggene er godt kamuflert av reiret og den brune jorddekken med gulgrønne vekster. Etter at eggene har klekket, kan man se fuglebabyene. De ser ut som bitte små nakne rotter med vinger. 

Spurvebarna gaper høyt hver gang foreldrene er i nærheten av reiret. Da ser de ut som operasangere som må holde den høyeste tonen hver gang de skal åpne munnen, men uten lyd. Moste insekter og små virvelløse dyr er favoritter på menyen. Som voksne spiser de mest frø.

To uker etter at eggene har klekket, forlater gulspurvungene reiret. Begge spurveforeldrene har brukt mye energi på å mate gulspurvungene og holde dem trygge. Denne store investeringen i ungene balanserer den store risikoen av å ha et eksponert reir. På mange måter gjenspeiler dette vår egen investering for våre barn i en nokså utrygg verden.

Tråkke i salaten

Vi kan hjelpe fuglene som legger reir på bakken ved å følge stiene når vi går på tur, spesielt om våren og sommeren. Har vi med hund, er bånd lurt å ha. Det er dumt å tråkke på et fuglereir, men det er også dumt å være for lenge nær reiret. Vi kan skremme bort foreldreparet, og i verste tilfelle kan de forlate reiret for godt.

I det store bildet er god forvaltning for disse fuglene også viktig. I Rogaland kan bonden få tilskudd for å ikke pløye visse områder der man har kjennskap til at fugler legger reir på bakken. Foreløpig er dette bare en test og ikke et tiltak som gjelder på nasjonalt nivå.

Derfor vil kartlegging og markering av områder der fugler legger reir på bakken være viktig. Klarer den nasjonale forvaltningen å oppfordre og motivere flere bønder til å bli med på dette, vil både fuglefamilier og bonden være mer beskyttet. Avlinger har ikke godt av for mange insekter og en gulspurv sier ikke nei til en ekstra matbit.

Om du nå ser et fuglereir på bakken, vet du at fugleforeldrene kan ha valgt dette stedet helt bevist. De har sannsynligvis investert mye tid og energi på å kamuflere reiret og passe på ungene sine. Slik gulspurven gjør. Og slik vi gjør med våre barn.

Å hjelpe en familie på bar bakke burde ikke bare være et valg, men en plikt.

Kilder:

Camilla Berg Hansen: Slik gjør bonden jorda klar til bruk, Nyt Norge, 2019.
Yellowhammer, The Royal Society for the Protection of Birds.
Christian Pedersen: Fugler i jordbrukslandskapet: Bestandsutvikling og utbredelse. Perioden 2000-2017, NIBIO-rapport nr. 40, 2020.
Christian Pedersen: Stadig færre viper i jordbrukslandskapet, NIBIO, 2020.
Yellowhammer. Bird sounds and nest with chicks, Wildlife World, YouTube, 2020.