Image
""

Steinsirkler på Kapp Linné på vestkysten av Svalbard. Foto: Markus Eckerstorfer, via imaggeo.egu.eu

En mystisk steingåte som ingen helt vet svaret på

Is kan skape mange interessante formasjoner på jordas overflate. Disse steinsirklene er én av dem, og forskerne har ennå ikke forstått dem helt.

Artikkelen er skrevet av Sandra S. Jacobsen

Se for deg et rede som fuglene har brukt flere dager på å lage. Det er rundt og ligner en liten skål.

Se så for deg at redet ikke består av kvister, men av steiner og at redet har en diameter på 1–3 meter. Se for deg at disse redene ligger tett i tett inntil hverandre på en stor slette.

Disse redene kalles sorterte steinsirkler

Sandra S. Jacobsen er masterstudent i geomorfologi ved Universitetet i Oslo. Denne artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM. Foto: Helene Reykdal

Noe mystisk

Så hvordan dukket disse mystiske steinsirklene opp? Var det en landingssone for romvesener? Eller var det kanskje et hekkeområde for dinosaurer?

Forskerne leter fremdeles etter svaret, men enkelte ting har de funnet ut. I midten av en steinsirkel ligger de minste steinene, ofte en blanding av sand og leire.

Rundt den fine massen ligger de litt større steinene som grus. De ligner på en badering som har blitt kastet opp på stranda. Baderingen kan få en høyde på 10–50 centimeter. 

Is som drivkraft

Enkelte steder i verden finnes det is i bakken. Har du for eksempel sett at asfalten har sprukket opp etter en kald vinter? Eller kanskje du har sett at det «gror» stein på jordet hver vår? Grunnen til dette er at bakken fryser om vinteren og tiner om våren.

Men noen steder forblir hele eller deler bakken fryst hele året, for eksempel på Svalbard. Hvor dypt ned det er til isen, varierer, men ofte er det et lag med løsmasser over som tiner og fryser hvert år. Isen fungerer som et slags ugjennomtrengelig gulv for regndråper og dermed samler det seg vann i laget over isen.

Når det blir kaldt nok, fryser dette vannet, og bakken vil utvide seg. Bakken løftes oppover av små isnåler, akkurat som bitte små vektløftere. Det er disse tine- og fryseprosessene som er drivkraften til steinsirklene.

Et lite fjell

Først og fremst skjer det en vertikal sortering av steinene. De store steinene ligger over de mindre. Har du ett glass med leire og ett glass med steiner som du heller vann i, vil du se at vannet treffer bunnen først i glasset med steiner. Leira holder mer på vannet.

Det samme skjer i naturen. Vannet vil renne rett forbi de store steinene og ned til leira under. Når bakken fryser vil leira utvide seg på grunn av vannet den inneholder. Den vokser fram som et lite fjell og de større steinene vil falle ned til sidene. Dette er en av teoriene til forskerne.

Rundt og rundt

Forskerne tror også at steinene roteres. Har du noen gang kokt makaroni og sett at makaronien følger det kokende vannet opp i midten og så forsvinner ned på sidene? De går i en slags sirkel. Det er det varme vannet som går oppover og når det kommer til toppen, blir det kjølt ned og synker ned igjen.

I steinsirklenes tilfelle tror forskerne at det kan være den samme bevegelsen, men at det er isen i bakken som driver sirkulasjonen. Og så går det selvfølgelig veeeeeldig sakte. Hvis dette skjer over omtrent 500 år, mener forskerne at sirklene mer eller mindre er stabile. Det vil si at de ikke vokser mer. 

Noen forskere har til og med prøvd å slette ut noen av steinsirklene. Det som er veldig fascinerende er at de kommer tilbake akkurat på samme sted. Er ikke det helt utrolig?

Kilder:

B. Hallet: Stone circles: form and soil kinematics. Philosophical Transactions of the Royal Society A, 2013.

Kääb, Girod og Berthling: Surface kinematics of periglacial sorted circles using structure-from-motion technology. The Cryosphere, 2014.