Image
""

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Elektrisk spenning mellom blomsten og bien

Bier og humler har en ekstra sans som vi mennesker ikke har. Forskere tror at den brukes til kommunikasjon mellom blomsten og bien.

Artikkelen er skrevet av Kristin Kimo Gannestad

Det er spenning i luften. Blomsten kler seg opp i sine flotteste klær. Hun gjør alt for å lokke til seg en partner.

Bien finner og velger ut blomsten basert på farge, form, lukt og mønster.

Men det er noe den kan føle som vi ikke kan. Den elektriske spenningen i luften.

Kristin Kimo Gannestad er masterstudent i genetikk og utviklingsbiologi ved Universitetet i Oslo. Denne artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM.

Spenningsfylt parforhold

Forskerne tror at bier har eksistert helt siden dinosaurenes tid. Om ikke lenger. På den tiden var de rovinsekter som jaktet på andre insekter, og ikke som de lodne blomsterforførerne vi kjenner til i dag.

Etter hvert utviklet plantene lure måter å lokke biene til seg på, og det utviklet seg til et nært og spenningsfylt parforhold.

Store deler av blomstens daglige energiproduksjon går til bien. Det er dyrt for blomsten å produsere nektar, men jo mer nektar den produserer, jo større er sannsynligheten for at den lokker til seg bier.

Informasjon fra elektriske krefter

Forskere har funnet ut at både humler og bier kan føle elektriske krefter i omgivelsene. Biene bruker antennene sine og humlene hårene på kroppen for å fange opp den spenningsfylte informasjonen. 

Vi er alle omgitt av elektriske krefter, men de færreste av oss merker det. For eksempel har luften en positiv ladning, mens blomsten som vokser på bakken, har en negativ ladning. Når bien flyr gjennom luften, får den en positiv ladning.

Det er denne forskjellen mellom positiv og negativ som bien kan føle på kroppen når den nærmer seg blomsten. Motsetninger tiltrekker faktisk hverandre. Bien tiltrekkes blant annet av blomstens detaljrike kronblader og pollenbærere som har en elektrisk overflate.

Fordelingen av de elektriske ladningene i omgivelsene. Positive ladninger er markert med plusstegn og negative ladninger med minustegn. Illustrasjon: Kristin Kimo Gannestad i Canva

På en måte er blomstens elektriske overflate som et ujevnt landskap. Skarpe kanter og konturer på blomsten har sterkere elektriske krefter enn flatene. Dette skaper kontraster.

Dermed har ulike blomsterarter ulike elektriske fjellformasjoner og vidder som biene kan utforske.

En forenklet illustrasjon av blomstens elektriske overflate. Størrelsesforskjellene på minustegnene skal illustrere sterkere og svakere elektriske krefter. Illustrasjon: Kristin Kimo Gannestad i Canva

Blomstermarkedet

Bien bruker ikke bare det elektriske landskapet til å skille mellom ulike blomsterarter, men også til å velge neste partner. Allerede før bien lander på blomsten, vet den hvilken som nylig har hatt biebesøk.

I utgangspunktet har blomsten en negativ ladning og bien en positiv ladning. Eksperimenter som har vært gjort på levende planter, viser at blomsten blir mer positivt ladet når bien nærmer seg. Det oppstår faktisk en spenning mellom blomsten og bien.

Denne spenningen oppstår derimot ikke om blomsten nylig har hatt besøk.

Forskere tror at dette er en måte blomsten kan signalisere til bien om at den ikke lenger er på markedet. Slik at bien kan gå til neste blomst i stedet. For det siste blomsten vil, er å tiltrekke seg en partner og ikke kunne gi den det den vil ha.

Visuell fremstilling av den elektriske spenningen mellom blomsten og bien. Illustrasjon: Kristin Kimo Gannestad i Canva

Ærlig markedsføring

Blomsten er redd for at bien skal miste interessen. Bien lærer raskt hvilke blomster som kan gi den energi og holder seg trofast til disse. Mange blomster er helt avhengig av en biepartner for å reprodusere seg. Om bien mister interessen, kan blomsten rett og slett bli barnløs.

Det skjer en slags byttehandel når bien kommer på besøk. Bien får nektar til å lage honning, og blomsten får hjelp til å spre pollen som er helt nødvendig for å kunne lage nye frø. Den elektriske spenningen mellom blomsten og bien hjelper pollenet å hoppe mellom dem.

Pollenkornene er negativt ladd på blomsten og tiltrekkes den positivt ladde bien. Når bien flyr til neste blomst, blir pollenkornene positivt ladd og tiltrekkes den neste negativt ladde blomsten. Dersom bien holder seg trofast til samme blomstertype, vil dette føre til flere blomsterbarn.

Illustrasjon av hvordan pollenkornene (oransje sirkler) skifter ladning når de hopper mellom blomsten og bien. Illustrasjon: Kristin Kimo Gannestad i Canva

Og på den måten er også forholdet til blomsten og bien avhengig av spenning. Forskerne tror den elektriske spenningen brukes som en ærlig markedsføring av blomstens ressurser, og til gjengjeld får blomsten en trofast partner i bien.

Referanser:

Grajkowski: Den store boken om BIER, Fontini, 2018.
Clarke, Morley og Robert: The bee, the flower, and the electric field: electric ecology and aerial electroreception, Journal of Comparative Physiology A, 2017.
Clarke mfl: Detection and learning of floral electric fields by bumblebees. Science, 2013.