Image
""

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Diamanter i norsk natur

Hvor sjeldne er egentlig diamanter? Sannsynligheten for at de befinner seg i nærheten av deg er kanskje større enn du tror.

Artikkelen er skrevet av Helene Reykdal

Med tanke på hvor dyre og ettertraktede diamanter er, ser man gjerne for seg at de er uhyre sjeldne. Men av alle edelstener som finnes, er faktisk diamant en av de mest vanlige.

Hvor mange kjenner du som eier slipte rubiner og safirer, sammenlignet med hvor mange som eier minst én diamant?

Det finnes faktisk naturlige diamanter på hvert eneste kontinent på jorda, inkludert Europa og Antarktis.

Helene Reykdal er masterstudent i mineralogi ved Universitetet i Oslo. Denne artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM. Foto: Astrid Winnberg Skoge

Verdens mest problematiske stein

Diamant er kanskje verdens mest berømte mineral – kjent som verdens hardeste materiale, verdens mest overprisede gave, og verdens mest blodige stein. Ingen annen krystall har stått så sentralt i menneskers liv og tragedier, grådig utvunnet fra sårbare områder og har kostet menneskeheten utallige liv og ressurser.

Hvert eneste år graves det ut diamanter nok til over 100 millioner gifteringer. Og det er ikke slik at de store selskapene haster med å hente ut mest mulig – snarere tvert imot.

Det er spesielt ett selskap som er kjent for å ha vært notorisk sleipe. Det de gjorde var å kun slippe ut noen få diamanter på markedet av gangen, og resten kastet de bare i en haug i grotta si. Ved bare å selge noen få diamanter hvert år, kunne de drive opp prisen så mye de ville, noe ulike konflikter har tjent godt på.

Når det finnes diamanter overalt, er det ikke mulig å finne noen uten denne blodige bakgrunnen?

Skattejakt

Det er oppdaget diamanter i 35 land, og Norge er ett av dem. Russland, Canada, store deler av det sørlige Afrika og Australia er blant de landene som produserer mest diamant.

En veldig enkel måte å unngå den politiske problematikken rundt diamanter er ved å lage dem selv i en lab. Alt du trenger er grunnstoffet karbon som du utsetter for høyt trykk og temperatur til det blir til diamant.

Men hvis det faktisk finnes diamanter i norsk natur, kunne vi ikke ha brukt de i stedet? Hvor vanlige er de egentlig å finne? Og hvordan blir de til?

Oppskrift på hjemmelagde diamanter

En myte er at man kan lage diamanter ved å skvise sammen kull, som om det skulle vært en fersk ost. Problemet er bare at kull er like skittent som det ser ut på hendene dine. Du kan godt gå og skvise på et tre for å se om det blir til en edelstein, men da vil du fort bli skuffet.

Kull og kastanjer inneholder begge stoffet karbon, men for å lage diamanter trenger de å kvitte seg med alt annet krøll. Det er det rene karbonet som trengs for å lage diamanter.

Naturlige diamanter lages i mantelen, dypt i jordens indre der det aldri har eksistert kull. Den ekstreme varmen og det høye trykket lager sjeldne krystaller fra den rene, flytende grøten av elementer.

Karbonet skvises sammen og blir til kompakte diamanter som flyter rundt i magmaen under jordskorpa. Men hvordan klarer vi å hente disse steinene fra et dyp ingen mennesker har berørt?

Glitrende eksplosjon

Diamantene man kan kjøpe i dag, ble skutt ut som bomber fra store eksplosive piper som strekker seg helt inn i jordens indre. Jorda orker ikke å holde på det høye trykket som lager disse edelstenene for lenge, så av og til eksploderer det.

Diamantgruver ser ut som runde synkehull i bakken fordi man prøver å grave frem disse eksplosive pipene, der magmaen med krystaller ble slengt ut og størknet langs veggene.

Denne voldsomme typen vulkanutbrudd har ikke skjedd så lenge mennesker har eksistert, men kanskje vi blir heldige og får oppleve det en dag? Vi har ingen vulkaner i Norge, men det betyr ikke at man ikke kan finne diamanter her.

Diamanter i den norske Fjellheimen

Ikke alle diamanter blir spyttet opp fra bakken av vulkaner. Noen blir dannet når bakken blir presset for mye sammen. Da kan fjell krølles, snus på hodet og havne oppå hverandre. Diamanter i bunnen av et fjell ligger plutselig under føttene dine.

Norge er kjente for sine vakre, høye fjell som ble skapt da jordplatene kolliderte. Bergarter som har blitt dratt opp fra jordens indre, kan man faktisk se i fjellene på Vestlandet mellom Bergen og Trondheim, og her inneholder steiner mikrodiamanter.

Dessverre kalles ikke disse krystallene mikro uten grunn. De er gjerne mindre enn én millimeter, og sitter helt fast i det harde fjellet. Men selv om du ikke kan lage deg noen krone av norske diamanter, fungerer det fortsatt som et symbol på hvor rik norsk natur er.

Referanser:

Dobrzhinetskaya mfl: Microdiamond in high-grade metamorphic rocks of the Western Gneiss region, Norway. Geology, 1995.
Garside: Diamond reserves worldwide from 2010 to 2021. Statista, 2022.
Philpotts og Ague: Principles of igneous and metamorphic petrology 2nd ed., Cambridge University Press, 2009.
Raade og Selbekk. Diamant, Store norske leksikon, 2022.