Image
""

Illustrasjon: Colourbox

Celler på kollisjonskurs

Kjedekollisjoner kan skje når og hvor som helst når tusenvis av bilister hver dag kjører rundt på norske veier. På samme måte kan kjedekollisjoner skje når som helst og hvor som helst i kroppen.

Artikkelen er skrevet av Sofie Garcia de Presno

Som flercellede organismer er vi mennesker bygget opp av flere ulike typer celler, der cellen har ulike egenskaper. Ikke så annerledes fra at det er finnes ulike kjøretøy som lastebiler, traktorer, personbiler og mopeder langs veien, finner vi celler som hudceller, tarmceller, lungeceller og kjønnsceller i kroppen.

Hudcellene ligger på rekke og rad, som biler langs E6 på sommeren. Som at de fleste kjøretøy har ratt, motor og hjul, har også celler noen grunnleggende fellestrekk, som arvematerialet DNA og evnen til å danne nye celler ved å dele seg, ved celledeling.

Når for eksempel en hudcelle dør av naturlige årsaker, vil det produsere nye hudceller ved at cellen kopiere DNA-et og dele seg. Disse legger seg fint inn i rekken av hudceller, uten å forstyrre kjøremønsteret.

Når cellene er skadet og ikke legger seg inn i riktig kjøremønster, kan det utvikle seg til kreft.

Sofie Garcia de Presno er masterstudent i genetikk og utviklingsbiologi ved Universitetet i Oslo. Denne artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM.

Fra frisk celle til kreftcelle

En het sommerdag langs E6 i fellesferien har en ruspåvirket sjåfør lagt ut på kjøretur. Sjåførens uforsvarlige vandel fører til en kjedekollisjon. Denne oppførselen kan minne om den til en kreftcelle.

En kreftcelle er en celle med skade på DNA-et, også kalt mutasjoner i arvematerialet. Disse cellene har ukontrollert celledeling. Uten at en eller flere celler fjernes av naturlige årsaker fra rekken av celler, vil kreftcellen dele seg ute av kontroll.

Disse cellene legger seg ikke lenger inn i riktig kjørefelt. Som en kjedekollisjon av biler vil kreftcellene hope seg opp i en klump, som utvikler seg til en svulst. Hva skal til for at slike ulykker inntreffer?

Når ulykken inntreffer

Se for deg at en sjåfør har tatt seg et glass øl og dropper å ha på seg setebelte. Risikoen øker for at en alvorlig ulykke kan inntreffe. En trafikkulykke vil ha mer alvorlige konsekvenser dersom bilbelte ikke er i bruk og sjåføren er ruspåvirket.

Slike risikofaktorer finnes også for arvematerialet. Skader på DNA-et kan skje tilfeldig, men for kreft er miljø, arv og livsstil er faktorer som kan øke risikoen alvorlige skader inntreffer. Blant disse faktorene finner vi substanser som tobakksrøyking, alkohol og sol stråling.

Ved hyppig eksponering for disse faktorene gir dette skade på cellene, som kan føre til mutasjoner i arvematerialet, som gir kreftceller.

Spredning

Det er forresten ikke all kreft som er like skummel. At celler deler seg ukontrollert er på ingen måte positivt, men vi har to ulike typer kreft: god og ond.

Den «gode» kreften er en svulst av celler med ukontrollert celledeling. I denne kjedekollisjonen har ingen blitt alvorlig skadet, kun materielle skader på kjøretøyene.

Den «onde» kreften er annerledes. Her har svulsten av ukontrollerte celler spist seg inn i annet vev og organer. En kjedekollisjon med fatale konsekvenser, som fører til ringvirkninger på flere veier.

Dersom en celle løsriver seg fra kreftsvulsten, god eller ond, vil kreften kunne spre seg. Som en bil som tar av ved en avkjøring, kan den løsrevede kreftcellen ta seg inn i lymfe- eller blodårer og ta seg til andre destinasjoner i kroppen.

Slik kan kreftcellen krasje inn i annet, friskt vev, feste seg og danne nye kreftsvulster, disse kalles nå metastaser og er onde svulster.

Hva reduserer risiko for kreft?

Det finnes ingen garanti mot å få kreft, men det er flere tiltak hver enkelt kan gjøre for å redusere risikoen for å få sykdommen. Blant disse er variert kosthold og fysisk aktivitet, være tobakksfri og unngå å bli solbrent.

Sjansen for at et uhell kan skje i kroppen, er like uforutsigbart som for ulykker langs veien. Det er like tilfeldig, men dersom du følger tiltakene, reduserer du sannsynligheten for at du blir skadet når ulykken inntreffer.

Husk: bruk bilbelte!

Referanser:

Kreftforeningen: Hva er kreft?
Norges helseinformatikk: Kreft