Image
""

PFAS-er overføres fra mor til barn gjennom navlestrengen og ved amming. Illustrasjonsfoto: Josh Willink/Pexels

Blodet ditt er hjemsøkt

Jeg gjør livet ditt enklere. Jeg sørger for at egget du steker ikke klistrer seg til stekepannen. Jeg hjelper deg få god glid i langrennsløypa. Hvem er jeg? Jeg er PFAS. Og bare vent til du hører hva jeg gjør når jeg sniker meg inn kroppen din.

Artikkelen er skrevet av Marianne Røst Breivik

Det som startet i et laboratorium, har på bare noen tiår spredt seg til alle kriker og kroker av verden. Man kommer seg ikke unna uansett hvor hardt man prøver.

Dette er en kjemikalie som har fulgt generasjoner og vil fortsette å herse med oss i mange tusen år.

Fra teflon til blod

Marianne Røst Breivik er masterstudent i toksikologi og miljøvitenskap ved Universitetet i Oslo. Denne artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM.

PFAS (uttales pefas) står for per- og poly-fluor-alkyl-stoffer og er en gruppe på mer enn 6000 stoffer. De er syntetisk fremstilt og består av karboner bundet til fluor, som er den sterkeste bindingen i verden. Det brytes derfor ekstremt sakte ned i miljøet.

Med vannavstøtende egenskaper har PFAS blitt brukt til blant annet non-stick stekepanner som teflon, skismøring, klær og tekstiler. Når PFAS kommer seg inn i kroppen din kan det ta flere år før du skiller det ut. Dette betyr at over tid vil konsentrasjonen av PFAS hope seg opp i kroppen din.

Med lang elimineringstid og disse opphopnings egenskapene vil PFAS ha god tid til å gjøre skade i kroppen. For om du tror blodet ditt er rent for PFAS, tar du feil. Til og med ufødte barn har PFAS i seg.

En usynlig pandemi

Det var på 1940-tallet den kommersielle bruken av PFAS i produkter startet. Reklamer snakket teflon opp i skyene. «Til og med brent mat fester seg ikke til teflon!» «Så lett å rengjøre!» I all hemmelighet gjorde PFAS-industriene studier for å undersøke effekten av kjemikaliene. Dette ble holdt skjult for offentligheten i tiår til tross for de horrible funnene.

På 1990-tallet var det spekulering rundt hvorvidt PFAS var skadelig eller ikke blant reguleringsfirmaer. Nye studier måtte gjennomføres – og denne gangen offentlig. For å gjennomføre dette var det nødvendig med en gruppe mennesker som var eksponert for PFAS og en kontrollgruppe.

Kontrollgruppen skal ha «rent» blod og derfor ikke være eksponert for PFAS. Så, hva var problemet?

Absolutt alle hadde PFAS i blodet! Uansett hvor man lette, i hvert eneste land – fra Sverige til Kina. Arkiverte blodprøver fra 1980-tallet og helt tilbake til 1960-tallet var undersøkt – alle hadde nivåer av PFAS i seg.

Etter mye leting ble det omsider funnet en gruppe med rent blod. Hvem var så denne gruppen? Blodprøvene tatt fra amerikanske militærrekrutter under Koreakrigen på begynnelsen av 1950-tallet.

Mystisk skadepotensial

PFAS liker å binde seg til proteinene i blodet ditt. Da blir det sendt rundt i kroppen og til ulike organer og legger igjen spor gjennom hele kroppen din. PFAS er også litt mystisk. Siden det er så mange forskjellige versjoner av dem, vet man fortsatt lite om skadelige egenskapene. Men noe vet forskerne sikkert – PFAS kan skade deg.

Det er flere teorier på hva slags effekt PFAS har. Fosterskader, kreft, fertilitetsforstyrrende, lever- og nerveskader bare for å nevne noen. Den vanligste effekten er at de forstyrrer immunsystemet ditt slik at vaksineeffekten hemmes.

Generasjonsforfølgelsen

Ikke minst klarer PFAS å åle seg gjennom navlestrengen til en som er gravid og utforske fosterkroppen. Siden et fosters forsvarsmekanismer er langt fra ferdig utviklet, gir dette PFAS et enormt forsprang til å forstyrre diverse utviklingsprosesser.

Ikke nok med det. PFAS kan trenge seg inn i mye større doser hos barn etter fødsel, gjennom morsmelken. Mødre kan nemlig miste 90 prosent av enkelte PFAS-er når de ammer. Det mor har klart å samle opp over tid, går over til den lille kroppen.

Siden barnets kropp er så liten, vil konsentrasjonen av PFAS være betydelig høyere enn hos en fullvoksen. I tillegg kan det være at vi ikke ser effekten før etter mange år.

Usynlig, ustyrlig og ufrivillig

Det skumleste med PFAS er at vi ikke kjenner det fulle skadepotensialet. Det samme gjaldt røyking før i tiden – det var antatt ikke å være farlig, men man vet jo godt hvor farlig det er nå.

Problemet med PFAS er at vi ikke ser det, men det finnes «overalt» og vår eksponering for det er helt ufrivillig.

Kilder:

Thomsen mfl: Changes in Concentrations of Perfluorinated Compounds, Polybrominated Diphenyl Ethers, and Polychlorinated Biphenyls in Norwegian Breast-Milk during Twelve Months of Lactation. Environmental Science & Technology, 2010.
Folkehelseinstituttet: Fakta om PFAS.
Miljodirektoratet: Perfluorerte stoffer (PFOS, PFOA og andre PFAS-er). Miljøstatus.