Image
""

Målet med gendoping er å gjøre kroppen til sin egen dopingfabrikk og øke prestasjonsevnen. Illustrasjon: Colourbox

Åpner vi Pandoras eske med gendoping?

Genredigerte maratonmus knuste vanlige mus på tredemølla. Kan det tenkes at idrettsutøvere fristes til å endre litt på genene for å løpe litt raskere eller løfte litt tyngre?

Artikkelen er skrevet av Sofie Christensen

Gendoping er misbruk av genterapi. Målet er å gjøre kroppen til sin egen dopingfabrikk og øke prestasjonsevnen. Det skjer ved å endre gener så en utøver kan bli sterkere eller mer utholdende, uten å tilføre kroppen noe stoff og på den måten unngå å bli oppdaget.

Mye av hvordan vi presterer idrettslig styres av gener. Riktig valg av foreldre er kanskje mer avgjørende enn vi aner når det gjelder fysiske evner. Kan dette være noe av grunnen til at idrettsutøvere som trener identisk like mye og like hardt fortsatt kan prestere svært ulikt?

Sofie Christensen er masterstudent i farmasi Universitetet i Oslo. Denne artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM ved Universitetet i Oslo.

Grunn til mistanke

WADA (World Anti-Doping Agency) så i 2003 potensialet til genterapi og fryktet misbrukt i idretten. Gendoping ble satt på dopinglista.

Tre år senere ble det fanget opp e-poster der en tysk idrettslege forsøker å skaffe Repoxygen til friidrettsutøvere. Repoxygen skulle bli brukt for behandling av anemi. På laboratoriet stimulerte Repoxygen til økt EPO-produksjon når oksygenkonsentrasjonen i blodet falt.

Dette ble aldri testet i mennesker. Likevel var denne legen nysgjerrig på Repoxygen.

Hvilke fordeler kan gendoping gi?

I 2007 designet forskere maratonmus. Sammenliknet med kontrollmus hadde disse genmodifiserte musene 100 ganger så stor konsentrasjon av enzymet PEPCK-C i musklene. Økningen av enzymet førte til at musene brukte fettsyrer som energi og produserte lite melkesyre. De som kan litt om trening, vet at fettsyrelagrene holder lenger enn andre energilagre, og at dette vil være en fordel.

Maratonmusene og kontrollmusene ble satt på tredemølle med hastigheten 20 meter per minutt. Startskuddet gikk. Etter 200 meter ga kontrollmusene seg. De lå som slakt bak mølla. Maratonmusene fortsatte i 4800 meter til. Uten pause.

Kan det tenkes at det frister å endre litt på genene for å løpe litt raskere eller løfte litt tyngre for jukserne? 

Gendoping går ut på å sende ønskede gener inn i kroppen. Dette kan gjøres ved hjelp av en bærer som transporterer gener inn i kroppen. De fleste av oss er nylig vaksinert på denne måten. Eller det kan gjøres ved direkte innsprøyting av et kunstig gen i en muskel. Det er også en mulighet å ta ut DNA fra en utøver, endre på det og sette det inn igjen.

Avsløring av gendoping – en hard nøtt å knekke

I 2022 skal det godt gjøres å bestå en dopingkontroll med steroider i blodet. Avanserte analysemetoder finner «nåla i høystakken». Etter rensing av en urin- eller blodprøve screenes prøvematerialet opp mot et referansebibliotek med «bilde» av strukturer oppført i dopinglisten og gir signal om noe er likt.

Analysene er svært sensitive, og kan finne en sukkerbit i et olympisk basseng. Dette er mulig fordi kjemiske stoffer som er tilført kroppen skiller seg ut fra kroppens egne stoffer.

For gendoping er det annerledes. Gendoping har ikke noe referansebibliotek. Det er kroppsegne stoffer. Er det da mulig å skille om utøveren er født sånn eller blitt sånn?

Ja, det er håp for deteksjon av gendoping. Det er som med juksere flest, de tror de ligger et hode foran, men forskernes små grå kommer til mål de også.

Forskning de siste årene har gitt laboratoriene pekepinner på hva de kan lete etter i høystakken. Et eksempel er bruk av genredigeringsmetoden CRISPR-Cas9. Vi skal ikke gå dypere inn i metoden her, men vit at forskere har klart å gjenfinne deler av dette systemet i blodprøver. Dersom en utøver plutselig får et signal på dette i en prøve, tyder det på noe som ikke stemmer.

Svært risikofylt sport

Gendoping vil, som andre legemidler, by på virkninger og bivirkninger. En fordel ved legemidler er at de fleste bivirkningene går over når bruken opphører.

Men ved gendoping er gener endret, og reversibiliteten av dette er uviss. Likeledes som vi ikke vet helt sikkert hvor virksomt det er eller hvordan vi kan oppdage det, vet vi ikke hvor stor risikoen ved gendoping er.

Da Pandoras eske ble åpnet i den greske mytologien, steg ulykker, sykdommer og lidelser opp. Om det med gendoping er Pandoras eske som åpnes, kan vi be om at det som forblir i esken er håpet om at ingen drar gendoping videre.

Kilder:

Genene dine avgjør hvor aktiv du vil være, Norges Helseinformatikk, 2009.
Seedhouse: Beyond Human: Engineering Our Future Evolution. Springer, 2014.
Hanson & Hakimi: Born to run; the story of the PEPCK-Cmus mouse. Biochimie, 2008.
Mottram & Chester: Drugs in sport, Routledge, 2022.