Image
mann taler til en forsamling

Vi feirer våre nye doktorer!

Den 23. september kunne vi endelig igjen feire universitetets nye doktorer med kreeringsseremoni i Universitetsaulaen – riktignok under siste smitteverninnspurt. Vi er svært stolte av kandidatene fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, og den faglige dybde og spennvidde de representerer. Hjertelig gratulerer alle sammen!

Under kan dere lese kreeringstalen som fakultetets prodekan Bjørn Jamtveit holdt til kandidatene.

Kreeringstale 23. september 2021

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet forvalter en lang kunnskapstradisjon innen bredden av naturvitenskap, matematiske fag, teknologi, og helseprofesjonen farmasi. Fakultetet driver forskning og utdanning på høyt internasjonalt nivå og har et omfattende samarbeid med eksterne aktører, både nasjonalt og internasjonalt.

Fakultetet er Norges største innen realfag og teknologi, med 800 doktorgradskandidater, 6000 bachelor- og masterstudenter, 1100 vitenskapelig ansatte og en teknisk-administrativ stab på 450 ansatte. Basert på en sterk grunnforskningsprofil er fakultetet en viktig bidragsyter til ny kunnskap, problemforståelse og løsninger som er nødvendige for en bærekraftig utvikling av fremtidens samfunn.

Fakultetet har et utstrakt samarbeid med både næringsklynger, bedrifter og enheter i offentlig sektor, og er en viktig bidragsyter i økosystemet for innovasjon i Norge. I årene som kommer vil verden oppleve at avstanden mellom grunnforskning og innovasjon blir kortere. I dette bildet har fakultetet en særlig viktig rolle som pådriver for at forskning bidrar som grunnlag for innovasjoner og nyskapning i hele samfunnet.

Vårt aller viktigste bidrag til samfunnet er utdanning av gode kandidater – kandidater som bringer forskningen videre, som er ettertraktede i næringsliv og offentlig sektor, og som deltar aktivt i samfunnsdebatten.

Det er derfor en stor glede for meg å presentere for Universitetets rektor våre 14 kandidater som har forsvart sine doktorgrader ved det Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Gruppebilde av en kvinne og tre menn.
Fra venstre: Ilse van Herck, Kenth-Arne Hansson, Krister Gjestvang Grønlien, Karl Erik Holter og rektor Svein Stølen. Foto: Pål Bellis, Kolonihaven Studio AS/UiO.

Første pulje består av kandidater som har arbeidet med oppgaver og utfordringer innen områdene helse og biologi:

  • Krister Gjestvang Grønlien
  • Kenth-Arne Hansson
  • Ilse van Herck
  • Karl Erik Holter

Infiserte kroniske sår er vanlig hos eldre, spesielt hos diabetikere og røykere. Slike sår kan være både plagsomme og smertefulle. Krister Gjestvang Grønlien har undersøkt hvordan medisiner basert på grønne råvarer, som for eksempel sitronsyre og xylitol, også kjent som bjørkesukker, kan brukes som hjelpestoff i medisiner som potensielt kan brukes i behandling av disse sårene.

Muskelcellene er de desidert største cellene i kroppen. Muskelceller hos mennesker kan være mer enn 40 cm lange, og mens de fleste celler bare inneholder én kjerne med DNA, kan muskelceller bestå av mer enn 40 000 kjerner. I sitt arbeid har Kenth-Arne Hansson undersøkt hva som skjer med konsentrasjonen av DNA når muskelceller vokser. Funnene styrker den tidligere oppdagelsen av en såkalt muskelhukommelse, som ser ut til å hjelpe til med gjenopplæring etter tidligere styrketrening.

Når du vil bevege armen, sender hjernen et elektrisk signal til musklene dine for å be dem trekke seg sammen og bevege seg. På samme måte vet hvert kammer i hjertet når det skal trekke seg sammen gjennom et elektrisk signal. Dette signalet stammer fra ladede ioner som krysser cellemembranen i hjertet gjennom såkalte ionekanaler. Endringer i transporten av ionene via disse kanalene kan forårsake sykdom, men kan også være en potensiell behandling. Ilse van Herck har samlet eksperimentelle data og laget beregningsmodeller for regulering av ionekanalene, som kan være aktuelle i behandling av for eksempel hjerteflimmer

Mange naturvitenskapelige modeller kan beskrives matematisk med differensiallikninger. Noen av disse involverer flere ulike sammenkoplede fysiske systemer, som for eksempel væskeflyt i hjernen, der fri flyt i blodårene vekselvirker med vanntransport i hjernevev. Karl Erik Holter har undersøkt metoder for å kunne løse slike sammenkoplede problemer effektivt med datamaskin, som er en forutsetning for at modellene skal kunne brukes for å besvare medisinske spørsmål.

Gruppebilde av to menn og en kvinne.
Fra venstre: Trond Simensen, Julie Nitsche Kvalvik og Andreas Alexander. Foto: Pål Bellis, Kolonihaven Studio AS/UiO.

Andre pulje består av kandidater som har arbeidet med oppgaver og utfordringer innen områdene klima og fornybar energi:

  • Andreas Alexander
  • Julie Nitsche Kvalvik
  • Trond Simensen

Brehydrologi beskriver vannets bevegelser i og rundt isbreer. Kunnskapen om brehydrologi er begrenset, fordi disse bevegelsene er vanskelige å måle. Andreas Alexander har utviklet en ny målemetode ved hjelp av flytende sensorer for å måle hvordan vann oppfører seg ved slike breer. Studien omfatter også temperaturmålinger av permafrost under isbreer, og videre diskuteres virkningen av klimaendringer på Svalbard for vannets bevegelser i og rundt isbreer

For å øke effektiviteten på dagens solceller, kan man lage en lys-saks som klipper lyset i to. Dermed oppstår mindre energi-pakker som gjør at solcellen kan produsere dobbelt så mye energi. Julie Nitsche Kvalvik har ved hjelp av metoder for å endre strukturer på atomnivå funnet ut hvilke materialer som fungerer best for å skape slike lys-sakser.

Landskaper og økosystemer over hele verden endrer seg i et stadig raskere tempo. Systematisk strukturert kunnskap om naturens mangfold er en forutsetning for kunnskapsbasert arealplanlegging og naturforvaltning. Trond Simensen har utviklet metoder for kartlegging og analyse av mangfoldet og fordelingen av økosystemer og landskaper. Resultatene gir ny innsikt i geografien til norske marine, kyst- og innlandslandskaper, og er relevante for miljøovervåking og naturforvaltning.

Gruppebilde av tre menn og to damer.
Fra venstre: Reyna Guadalupe Ramirez de la Torre, Håvard Tveit Ihle, Silvia Lavagnini og rektor Svein Stølen. Lluís Artús Suàrez var ikke tilstede. Foto: Pål Bellis, Kolonihaven Studio AS/UiO.

Tredje pulje består av kandidater som har arbeidet med oppgaver innen kjemi, astrofysikk og matematisk modellering:

  • Lluís Artús Suàrez
  • Håvard Tveit Ihle
  • Reyna Guadalupe Ramirez de la Torre
  • Silvia Lavagnini

Lluís Artús Suàrez har studert reaksjonsmekanismer i en bestemt type molekyler, såkalte amider, ved hjelp av datasimuleringer. Han har undersøkt flere typer katalysatorer, og resultatene kan bidra til å forutsi nye og bedre katalysatorer som kan anvendes i laboratorier.

Grundig og robust dataanalyse er avgjørende for å møte utfordringene i moderne observasjonell kosmologi. I sin avhandling diskuterer Håvard Tveit Ihle dataanalyse-metoder og resultater fra to kosmologiske prosjekter, knyttet til tolkning av svake signaler som er omgitt av overveldende mengder støy.

Ising av overflater er en av utfordringene ved forskning i polare strøk. Etter kort tid dannes det is i tykke lag på overflaten av fartøyer, skip og oljeplattformer. Isingen avhenger av mange parametere, men en av de viktigste er hvordan dråper skapes av bølger i havet. Reyna Guadalupe Ramirez de la Torre har studert hvordan slike dråper oppstår og analysert hvordan vind og bølger påvirker mengden og størrelsen på dråpene.

Produksjonen av fornybar energi vokser over hele verden, og som et resultat blir kraftproduksjonen stadig mer avhengig av værfaktorer som temperatur, vind og nedbør. Alle disse faktorene er vanskelige å forutsi, og dette får kraftprisene til å endre seg raskt og uforutsigbart, og gjør modelleringen av finansiell risiko i energimarkeder spesielt utfordrende. Silvia Lavagnini har utviklet nye modeller og verktøy som kan gi bedre forutsigbarhet av utviklingen i energimarkedet.

Gruppebilde av tre menn i dress.
Fra venstre: Manish Shrestha, Tao Ma og Safdar Aqeel Safdar. Foto: Pål Bellis, Kolonihaven Studio AS/UiO.

Fjerde pulje består av kandidater som har arbeidet med oppgaver innen kybernetikk og programmering:

  • Safdar Aqeel Safdar
  • Tao Ma
  • Manish Shrestha

Intelligente data-systemer såkalte kyberfysiske systemer, blir i stadig økende grad en viktig del av hverdagslivet vårt. Et eksempel på et kyberfysisk system er en selvkjørende bil, der bilen utgjør det fysiske systemet, som så er koblet sammen med programvare som får bilen til å kjøre av seg selv. Safdar Aqeel Safdar har forsket på sentrale utfordringer knyttet til konfigurasjon av slike interagerende systemer.

Tao Ma har utviklet en modellbasert testtilnærming med forsterkningslæring for å teste selv-reparerende kybersystemer under usikkerhet. Resultatene er positive, og kan bidra til et paradigmeskifte for testing av komplekse og autonome systemer.

Tingenes internett er i full fart på vei inn i hverdagen for oss alle. Det er imidlertid en utfordring at sikkerhet og personvern ikke er godt nok ivaretatt på dette feltet. Manish Shrestha har vist at nåværende sikkerhetsløsninger er dyre, tidkrevende og avhengig av sikkerhetseksperter, og har utviklet en metode og et verktøy som hjelper «menigmann» til å ta gode sikkerhetsbeslutninger på egen hånd.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.