Image
Menn og kvinner iført rektor- og dekankapper går på rekke inn i en storslått sal.

Vi feirer flere nye doktorer!

I løpet noen få dager har vi ved UiO feiret våre nye doktorer to ganger med kreeringsseremoni i Universitetsaulaen – nå sist 30. september. Kandidater som har disputert under koronarestriksjonene kunne endelig presenteres og fremheves med en flott seremoni. Denne gangen deltok 15 kandidater fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, som har forsket innen et bredt spekter av realfagene. Hjertelig gratulerer alle sammen, vi er svært stolte av den faglige kvaliteten dere representerer!

Under kan dere leses kreeringstalen som fakultetets prodekan Bjørn Jamtveit holdt til kandidatene.

Kreeringstale 30. september 2021

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet forvalter en lang kunnskapstradisjon innen bredden av naturvitenskap, matematiske fag, teknologi, og helseprofesjonen farmasi. Fakultetet driver forskning og utdanning på høyt internasjonalt nivå og har et omfattende samarbeid med eksterne aktører, både nasjonalt og internasjonalt.

Fakultetet er Norges største innen realfag og teknologi, med 800 doktorgradskandidater, 6000 bachelor- og masterstudenter, 1100 vitenskapelig ansatte og en teknisk-administrativ stab på 450 ansatte. Basert på en sterk grunnforskningsprofil er fakultetet en viktig bidragsyter til ny kunnskap, problemforståelse og løsninger som er nødvendige for en bærekraftig utvikling av fremtidens samfunn.

Fakultetet har et utstrakt samarbeid med næringsklynger, bedrifter og enheter i offentlig sektor, og er en viktig bidragsyter i økosystemet for innovasjon i Norge. I årene som kommer vil verden oppleve at avstanden mellom grunnforskning og innovasjon blir kortere. I dette bildet har fakultetet en særlig viktig rolle som pådriver for at forskning bidrar som grunnlag for innovasjoner og nyskapning i hele samfunnet.

Vårt aller viktigste bidrag til samfunnet er utdanning av gode kandidater – kandidater som bringer forskningen videre, som er ettertraktede i næringsliv og offentlig sektor, og som deltar aktivt i samfunnsdebatten.

Det er derfor en stor glede for meg å presentere for Universitetets rektor våre 15 kandidater som har forsvart sine doktorgrader ved det Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Fra venstre: Marcia Raquel Da Silva E Sousa Vagos, Sabrina Pauli, Nico König, Vidar Norstein Klungre, Trond Flisnes Bergh, Jon Austad og Vegard Antun. Foto: Pål Bellis & Ragnhild Elnæs, Kolonihaven Studio AS/UiO.

Første pulje består av kandidater som har arbeidet med oppgaver innen områdene kjemi, teknologi og simuleringer:

  • Vegard Antun
  • Jon Austad
  • Trond Flisnes Bergh
  • Vidar Norstein Klungre
  • Nico König
  • Sabrina Pauli
  • Marcia Raquel Da Silva E Sousa Vagos

Kunstig intelligens er i ferd med å forandre verden slik vi kjenner den, noe som leder til spørsmålet: Hvor pålitelig er denne teknologien, og kan man stole på den? Vegard Antun har i sin forskning undersøkt hvordan teknikker som brukes i bildediagnostikk, som for eksempel medisinsk bildebehandling, kan gi svært upålitelige resultater, noe som kan gi feil medisinsk diagnose. Dette kan forklares på en matematisk presis måte, og demonstrerer grunnleggende begrensninger ved moderne tilnærminger til kunstig intelligens.

Beregningsorientert kvantekjemi kan brukes både til å støtte opp om og komplementere eksperimenter, men kan også gi ny innsikt i kjemien utover eksperimentenes rekkevidde. Jon Austad har gjort undersøkelser av elektronstrukturene og interaksjoner mellom heliumatomer i ekstreme magnetfelt. Han har påvist en rik og hittil ubeskrevet kjemi der ulike bindende edelgassmolekyler orienterer seg i bestemte retninger til magnetfeltet.

Mikrofoner utgjør en stadig viktigere del av moderne informasjonssystemer, men det oppstår ofte problemer med støy og uklar lyd når flere mikrofoner brukes samtidig. Trond Flisnes Bergh har undersøkt denne problemstillingen og foreslår metoder og effektive algoritmer som kan løse lydutfordringene. Gjennom store simuleringer og eksperimenter har han vist at de foreslåtte metodene på flere områder overgår tradisjonelle metoder.

Mange moderne søkesystemer lar brukerne begrense søket ved å bruke ett eller flere søkefiltre på tilgjengelige data. Dette fungerer bra helt til kombinasjonen av filtre blir for restriktiv slik at ingen resultater gjenstår. Når dette skjer, må søkesystemet oppdage og deaktivere de restriktive filtrene før brukeren aktiverer dem, noe dagens løsninger bare kan gjøre i spesielle situasjoner. Vidar Norstein Klungre har utviklet en løsning som er mer fleksibel og som fungerer i enhver situasjon.

Self-assembly – «selv-bygging» - utgjør en mulighet for å lage nanopartikler av ulike typer.. Molekylene er «programmert» for å bygge større nanostrukturer av seg selv, uten menneskelig påvirkning. Dette kan brukes i forskjellige anvendelser, fra medisin til ingeniørvitenskap. I denne avhandlingen har Nico König sett på hvordan molekylene beveger seg når de er satt sammen i forskjellige nanostrukturer og hvordan molekylære interaksjoner påvirker hvordan molekylene kan settes fri fra disse.

I sin avhandling har Sabrina Pauli kombinert forskning på to felter: algebraisk geometri og homotopisk teori. Dette kombinerte perspektivet har resultert i en ny tilnærming til studiet av geometriske problemstillinger. Atrieflimmer er den vanligste arytmien hos mennesker og påvirker mellom 1 og 2% av befolkningen over hele verden. Dette utgjør en betydelig helsebelastning for samfunnet. Selv om atrieflimmer ikke er dødelig i seg selv, kan denne tilstanden føre til potensielt dødelige forhold, som for eksempel slag og hjertesvikt.

Marcia Raquel Da Silva E Sousa Vagos har utviklet beregningsmodeller for å belyse rollen som kalsiumregulering spiller for utvikling av atrieflimmer for å forstå denne tilstanden bedre.

Christian Winther Wold, Britt Paulsen, Vilde Olsson Lalun, Elise Østmo, Vilte Stonyte, Hedda Johannesen og Marianne Skov-Skov Bergh. Bikas Chandra Bhattarai var ikke tilstede. Foto: Pål Bellis & Ragnhild Elnæs, Kolonihaven Studio AS/UiO.

Andre pulje består av kandidater som har arbeidet med oppgaver og utfordringer innen områdene livsvitenskap, helse og geovitenskap:

  • Marianne Skov-Skov Bergh
  • Hedda Johannesen
  • Vilte Stonyte
  • Elise Østmo
  • Bikas Chandra Bhattarai
  • Vilde Olsson Lalun
  • Britt Paulsen
  • Christian Winther Wold

De siste årene har det vært en kraftig økning i antall nye syntetiske opioider på det globale rusmiddelmarkedet. Disse stoffene er svært potente og medfører stor risiko for overdosedødsfall. Marianne Skov-Skov Berg har utviklet og tatt i bruk nye metoder for å avdekke forekomst og dødsfall forårsaket av slike nye syntetiske opioider.

Tenk deg hvordan det ville være hvis du kunne bli kurert fra kreft uten å oppleve bivirkninger som kvalme eller å miste håret. I flere tiår har forskere jobbet for å finne et kreft-spesifikt mål som kan gjenkjennes av et stoff: et stoff som ødelegger svulsten uten å forårsake skadelige bivirkninger. Hedda Johannesen har forsket på et slikt antistoff, 14F7, som virker svært lovende som et diagnostisk og terapeutisk legemiddel.

Vilte Stonyte har forsket på forskjellige aspekter av cellers respons på stress. Hun har beskrevet et protein som har betydning for celledelingen, og undersøkt hvordan plutselige endringer i miljøet påvirker celledelingsprosessen. En bedre forståelse av hvordan cellene reagerer på stress gir nye strategier og metoder for behandling av infeksjoner og kreft.

Lavinntektsland trenger gode helsesystemer for å overvåke sykdommer som HIV/AIDS, i tillegg til å kunne følge en pasient på individnivå. Den globale visjonen er å introdusere elektroniske systemer for å dekke disse behovene. Elise Østmo viser i sin avhandling at en slik visjon er vanskelig å implementere. På bakgrunn av en etnografisk casestudie innen helsetjenesten i Sør-Afrika, foreslår hun en revisjon av retningslinjene og målene for integrerte elektroniske journaler, og presenterer prinsipper for utforming av hybride helseinformasjonssystemer.

Hydrologien i Himalaya påvirker livet til 1,3 milliarder mennesker, men vi mangler gode hydrologiske data på grunn av områdets utfordrende omgivelser. Bikas Chandra Bhattarai har fokusert på estimering, analyse og evaluering av hydrologisk modellrespons over området. Funnene fra denne forskningen kan brukes lokalt for å oppnå bedre hydrologisk prediksjon i Himalaya-regionen.

Verden står overfor alvorlige klimaendringer som fører til mer ekstremt vær. Dette vil kunne ha en negativ effekt på planter som utsettes for et stadig mer belastende miljø. Vilde Olsson Lalun har forsket på å forstå hvordan planter reagerer når de utsettes for stress, som for eksempel tørke. Resultatene viser at planter under stressende forhold produserer et bestemt planteprotein, IDA, som senere kan bidra til å redusere avlingen drastisk.

I en verden med stadig økende antibiotikaresistens er det viktig å finne nye potensielle medisiner for å bekjempe dette. Svamper i havet er gode kandidater for å finne stoffer med relevant biologisk aktivitet, og Britt Paulsen har i sin avhandling undersøkt to slike stoffer som kan brukes som antimikrobielle midler.

Chaga er en type sopp som vokser på trær, og som har vært brukt i folkemedisin i mange land, som Russland, Kina og Sør-Korea. Soppen er også utbredt i Norge, men lite forsket på her. Christian Winther Wold viser i sin avhandling at stoffer fra Chaga-soppen kan aktivere visse immunceller og få dem til å ødelegge kreftceller. Resultatene viser at bruken av Chaga i folkemedisin har noe for seg, og at soppen kan være en kilde til nye farmasøytiske sammensetninger.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.