Landskapsbildet av campus Blindern med studenter

Digitalisering og beregningsvitenskap i Oslo Science City. Refleksjoner fra et universitetsperspektiv.

Av Solveig Kristensen, Solveig Kristensen
Publisert 6. apr. 2021

Universitetet i Oslo har utmerket vitenskapelig ekspertise innen digital og beregningsvitenskap, spesielt ved vårt fakultet. Vårt bidrag til Oslo Science City vil gi viktig kompetanse for utvikling av dette innovasjondistriktet, som også vil være av stor nytte for våre forskningsmiljøer, studenter og samfunnet generelt.

Oslo Science City har som Norges første innovasjonsdistrikt ambisjoner om å bli verdensledende og bidra til et bærekraftig og moderne Norge. Dette innovasjonsdistriktet vil dekke det svært kunnskapstette området fra Majorstuen via Marienlyst og Blindern til Gaustad og Ullevål stadion, og opp til Campus Radiumhospitalet. Med Blindern plassert i midten.

Oslo Science City arrangerte 18. februar et oppstartsmøte om digitalisering og beregningsvitenskap med deltagere fra Universitetet i Oslo (UiO) og SINTEF. Digitalisering og beregningsvitenskap er valgt som et av fire faglige gravitasjonsområder i Oslo Science City, i tillegg til helse og livsvitenskap, klima, energi og miljø, og demokrati og inkludering.

Potensialet for innovasjon og nye arbeidsplasser i dette kunnskapstette geografiske området er stort innen viktige felt som helse, livsvitenskap, energi, klima, miljø og bærekraft. I tillegg er digitalisering er et stort og viktig felt, både i seg selv og tett integrert med de andre områdene.

Innovasjon, nyskaping, nyetablering og omstilling er i dag tett knyttet opp mot enhver virksomhets evne til å implementere, nyttiggjøre og utvikle digitale systemer og digital kompetanse. Da er det gledelig at Oslo Science City står i en særstilling i Norge når det gjelder tilgangen til digital kompetanse.

Sterke IT-miljøer ved UiO

I dette innovasjonsdistriktet ligger UiO med Norges største og mest innovative universitetsmiljø innen IT, som dekker bredden av fagområdet. Institutt for informatikk (IFI) ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) rangeres som nr. 47 i The Shanghai Global Ranking of World Universities, og er dermed nest best i Norden innen Computer Science and Engineering, kun slått av Københavns universitet.

Under finner du et utvalg svært gode eksempler på våre sterke IT-miljøer ved Universitetet Oslo

  • SIRIUS - Centre for Scalable Data Access er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som i samarbeid med næringslivspartnere driver tverrfaglig forskning som grunnlag for innovasjoner for å fremme og støtte digitalisering i olje- og gassindustrien.
  • Verdens største e-helse-system er utviklet ved IFI av HISP - Health Information Systems Programme. HISP designer, implementerer og opprettholder digitale helseinformasjonssystemer i 70 land og omfatter 2,4 milliarder mennesker. 36 land har tatt i bruk HISP for å følge utviklingen av Covid19.
  • I samarbeid med Universitetet i Tromsø og eksterne partnere har UiO ved IFI nylig etablert Visual Intelligence – et nytt SFI med fokus på dyplæring og kunstig intelligens for å ekstrahere kunnskap fra komplekse billeddata.
  • Ved Institutt for teknologisystemer har den nyetablerte SFIen CENSSS- Centre for Space Sensors and Systems nylig hatt stor suksess med sin sensorteknologi da Mars-roveren Perseverance med den norsk-produserte georadaren Rimfax landet trygt på Mars 18. februar.
  • Videre står utvikling av medisinsk sensorteknologi sentralt for forskere i Oslo Bioimpedance and Medical Technology Group, hvor forskere fra Fysisk institutt jobber i samarbeid med Medisinsk-teknisk virksomhetsområde ved Oslo Universitetssykehus.
  • På tvers av Det medisinske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Norsk regnesentral finner vi Big Insight. Et SFI som arbeider for å utvikle nye statistiske metoder og verktøy for håndtering og sammenstilling av store og komplekse datasett for privat og offentlig sektor, inkludert helsesektoren.
  • Som et samarbeid mellom tre fakulteter ved UiO finner vi RITMO - Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse. Dette senteret for fremragende forskning (SFF) arbeider i skjæringspunktene mellom humaniora og naturvitenskap, kunst og vitenskap, og med anvendelse av avansert digital teknologi.
  • Ved Fysisk institutt finner vi CCSE - Centre for Computing in Science Education, et senter for fremragende utdanning (SFU) som jobber med å gjøre programmering til en integrert del av høyere utdanning og skole. Senteret er grunnleggende viktig for det beregningsorienterte fokuset alle utdanninger ved vårt fakultet nå har fått.
  • Forskning og utdanning innen sentrale områder som IT-sikkerhet, IT-arkitektur og design av IT-systemer er også en viktig del av fakultetets og UiOs satsing på digitalisering. 
  • Og så er det viktig å nevne USIT – Universitetets senter for informasjonsteknologi, som har utviklet suksessrike TSD – Tjenester for sensitive data, til behandling og lagring av sensitive forskningsdata, og pionerprosjektet FAIR@uio (only in Norwegian), for gjenfinnbare og gjenbrukbare forskningsdata.

For å stimulere satsingen på digital vitenskap og digitalisering av fagene har UiO også etablert egne satsinger og eksterne samarbeid. Viktige er:

  • Fakultetets nyetablerte dScience – Senter for data og beregningsvitenskap, som gjennom forskning på kunstig intelligens, språkteknologi, statistiske metoder, maskinlæring og dyplæring skal bidra til bedre og mer effektiv bruk av data i forvaltning og næringsutvikling.
  • Tett knyttet opp mot dScience er Senter for bioinformatikk – en tverrfaglig hub for bioinformatikk og beregningsbiologi ved UiO.
  • Det er også NORA – Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium, som skal styrke forskning, utdanning og innovasjon innen kunstig intelligens, maskinlæring og robotikk. UiO samarbeider her med seks andre universiteter, senteret Simula og NORCE.
  • Til slutt vil jeg nevne Data Science Lab som er etablert som en del av StartupLab i Forskningsparken. Dette er et samarbeid mellom UiO, Equinor, DNB, DNV-GL og Norsk Regnesentral, og fungerer som en inkubator for oppstartsbedrifter som tilbyr eller bruker data i sin forretningsutvikling.

Disse eksemplene gir et bilde av IT-kompetansen som finnes ved MN og UiO, men er selvsagt ikke en utfyllende oversikt. IT-kompetansen ved UiO er grunnleggende, både bred og dyp, og med høy kvalitet. Å bidra til å utvikle og benytte denne kompetansen på en optimal måte vil være avgjørende for at Oslo Science City skal lykkes med sine ambisjoner.

Fakultetet ser frem til videre utvikling av Oslo Science City, og til å delta i dette flotte prosjektet til det beste for våre forskningsmiljøer, studenter og samfunnet rundt oss.