Image
mann jobber med en syklotron (infrastruktur)

Vi kjemper i konkurransen om finansiering av vår forskningsinfrastruktur

I samarbeid med instituttene har vi prioritert hvilke av fakultetets forskningsinfrastrukturer det bør søkes om støtte til når UiO skal levere søknad til Forskningsrådets INFRASTRUKTUR-satsing.

Forskningsrådet skal finansiere forskningsinfrastruktur som er nasjonalt og internasjonalt viktig gjennom Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR). Det skal lyses ut midler for finansiering i siste halvdel av juni. Målet er at dette skal være med på å bygge opp relevant og oppdatert infrastruktur som norske og internasjonale forskningsmiljøer og næringsliv skal ha tilgang til.

Viserektor ved Universitetet i Oslo har bedt fakultetene om å prioritere blant våre egne initiativ, som sammen med universitetets strategi vil danne grunnlag for UiOs endelige prioritering på hvilke infrastrukturer vi skal søke støtte til og hvordan søknadene skal rangeres. Dette er nødvendig sett i lys av at hele det nasjonale søknadssystemet vakler. Bare ved vårt fakultet - riktignok i samarbeid med andre - ble det i denne runden meldt inn prosjekter for over 1,6 milliarder kroner. Når vi vet at Forskningsrådets midler til INFRASTRUKTUR-satsingen totalt ligger på nær 1 milliard kroner så sier det seg selv at det blir vanskelig å sørge for støtte til viktige infrastrukturer.

Forskningsrådets evalueringsprosess

På grunn av korona-situasjonen har Forskningsrådet forlenget skissefristen til 27. mai med søknadsfrist 18. november. Utlysningen vil omfatte alle temaer, fag- og teknologiområder, inkludere alle typer forskningsinfrastrukturer av nasjonal betydning og norsk deltagelse i internasjonale forskningsinfrastrukturer. Etter den faglige ekspertevalueringen vil Forskningsrådet gjøre en strategisk evaluering, som inkluderer forskningsinfrastrukturens nasjonale betydning og strategiske relevans i forhold til norske forskningsprioriteringer.

For å kunne påvirke dette nasjonale prioriteringsarbeidet er det avgjørende at fagmiljøene sammen med fakultetene og universitetet evner å prioritere våre egne infrastruktursøknader.

MNs prioriteringsprosess

Fakultetsledelsen har i løpet av våren hatt en grundig prioriteringsprosess sammen med instituttlederne. Vi har vurdert de innmeldte initiativene i forhold til UiOs veikart for forskningsinfrastruktur - som riktignok er under utarbeidelse, men har kommet langt og er godt forankret ved instituttene. I tillegg har vi evaluert tidligere infrastruktursøknader og satt opp klare kriterier for instituttene.

Vi har vektlagt instituttenes behov i lys av forskningsmessig relevans, faglige trender, behov for utdanningen og koblingen til egne strategier, internasjonale forpliktelser (f.eks. ESFRI) og status som kjernefasilitet (gjelder livsvitenskapsområdet), samt forholdet til Forskningsrådets områdestrategi og veikart.

I tillegg har instituttene vurdert økonomiske forhold, inkludert behov for areal og bemanning, brukergrunnlag og mulighet for leiestedinntekter. Planer for nasjonalt samarbeid og tilgjengeliggjøring har vært en forutsetning. Næringsmessig og samfunnsmessig relevans er områder som Forskningsrådet vil vektlegge og som vi derfor også har vurdert. Vi skiller ikke mellom infrastrukturer der vi er prosjekteier eller deltager, og vi har valgt å dele opp initiativene i samsvar med UiOs veikart, det vil si i kategoriene MNT (matematikk, naturfag og teknologi) og livsvitenskap.

Initiativene fra instituttene ble innledningsvis delt inn i tre kategorier, med utgangspunkt i instituttenes egne strategier og de oppsatte kriteriene. Basert på dette ble tre av 20 initiativ utsatt til neste utlysning (2022) for utvikling av konseptene. Vi anbefaler i tillegg en strategisk utsettelse av ytterligere fire initiativ, og er i dialog med Det medisinske fakultet, NTNU og SINTEF om dette.

Blant instituttenes topp prioriterte initiativ har dekanatet nominert totalt seks med topp prioritet til den sentrale prosessen, jevnt fordelt på MNT og livsvitenskap. De andre initiativene nomineres med høy prioritet. Det skal utarbeides skisser for alle nominerte initiativ, og fakultetet støtter prosessen ved å tilby hvert initiativ en prosjektøkonom. Deretter skal skissene gjennom en prosess i Forskningsinfrastrukturutvalget før viserektor beslutter hvilke skisser som skal utarbeides til fulle søknader.

Hvorfor er det viktig å prioritere?

En slik prosess er ikke enkel, og vil alltid skape diskusjon. Vi er et stort fakultet, med mange fagområder, store investeringsbehov og ulike interesser. Vi er imidlertid sikre på at det er viktig for fagmiljøene, instituttene, fakultetene og til slutt universitetet å evne å prioritere hvilke forskningsinfrastrukturer som vi bør søke støtte til. La meg nevne noen sentrale argumenter:

  • Uten en intern prioriteringsprosess ved UiO overlater vi til Forskningsrådet å prioritere for oss. Når vi så vet at det ikke er nok midler selv til alle topp fagevaluerte søknader og at faglig kvalitet kun er en del av konkurransen, er det all grunn til å sørge for at vi får innflytelse på de valg som tas.
  • I tillegg må vi spørre oss om hvor mange søknader MN – og UiO – er tjent med å sende inn samtidig.
  • Det kan derfor være klokt å vurdere strategisk innsending av søknadene – koordinert i forhold til egne initiativ og i forhold til andre, tilgrensende søknader. Søkermiljøene bør vurdere verdien av å planlegge langsiktig ved å forskyve noen søknader i tid.

Fremover vil vi jobbe for en sterkere nasjonal koordinering av søknader til INFRASTRUKTUR. Dermed legger vi til rette for å dyrke sterke forskningsmiljøer som er ettertraktet internasjonalt og av næringslivet. Dette må fagmiljøene og instituttene bidra til, i samarbeid med fakultetene og universitetet.