Image
Oversikt over FNs bærekraftsmål.

Talen som foreløpig ikke er holdt (doktor-kreering i Aulaen 12. mars 2020

Fire ganger i året arrangerer Universitetet i Oslo kreering for nyutdannede kandidater med doktorgrad. Kreeringen den 12. mars 2020 ble utsatt på grunn av koronakrisen, men jeg har allikevel skrevet talen til kandidatene.

Som alle foregående taler jeg har holdt på kreeringer legger jeg også ut denne på min blogg, selv om den foreløpig ikke er avholdt. I talen nevner jeg ikke spesielt utfordringen knyttet til den aktuelle situasjonen med korona-virusets herjinger over hele verden, men under bærekraftsmål 3 – god helse – er dette en viktig del av bildet.

...................

Det har lenge vært klart for oss at verden står overfor store utfordringer. Disse utfordringene er godt formulert i FNs bærekraftsmål.

Bærekraftsmålene uttrykker et langsiktig endringsbehov som krever betydelig innsats fra en hel verden.

Som en stor og viktig bidragsyter på viktige områder, har vi, Universitetet i Oslo, et betydelig ansvar for at forskning og høyere utdanning knyttes til disse store, globale utfordringene.

Våre medarbeidere har betydelig kapasitet på området, både hva angår problemforståelse og når det gjelder det å finne nye løsninger som er nødvendige for en bærekraftig samfunnsutvikling.

Dette preger også våre kandidater, som på ulikt vis tar tak i utfordringene formulert i FNs bærekaftsmål. Det vil dere høre når jeg nå skal gi korte resymeer av avhandlingene til de kandidater fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet som er til stede her i dag.

Det er derfor en stor glede for meg å presentere for Universitetets rektor våre kandidater som har forsvart sine doktorgrader de siste månedene.  Jeg vil be kandidatene komme opp i tre puljer.

Første gruppe består av kandidater som har levert avhandlinger innen bærekraftsmål 7 – ren energi for alle, mål 11 - bærekraftige byer og samfunn, og mål 13 - stoppe klimaendringene. Jeg ber følgende syv kandidater komme opp på podiet:

  • Guro Marie Wyller
  • Sigbjørn Grini
  • Amund Ruud
  • Sarmad Waheed Saeed
  • Flávia Dias Casagrande
  • Andreas Nygård Osnes
  • Bjørn Helge Morland

Solceller består av silisium, og rensing av silisium er energikrevende. For å spare energi, kreves økt kunnskap om kjemiske forbindelser som oppstår i renseprosessen. Guro Marie Wyller har i sin avhandling utviklet en unik metode for å måle slike kjemiske forbindelser, og hun viser hvordan vi kan bruke disse målingene i utvikling av mer energieffektive prosesser for rensing av silisium.

Cobber-Zink-Tinn-Sulfid, eller CZTS, er en ny type solcelle som er billig og enkel å lage. I sin avhandling har Sigbjørn Grini forsøkt å øke effektiviteten til disse solcellene ved å tilsette andre elementer. Blant annet har han oppdaget at det å tilsette helt vanlig oksygen kan gi ønskede egenskaper for disse solcellene.

Litiumbatterier har revolusjonert dagens samfunn. Allikevel er arbeid med nye materialer for videre utvikling av denne teknologien viktig. I sin avhandling har Amund Ruud arbeidet med å utvikle nye batteri-materialer, herunder studert hvordan strukturen til disse materialene endres under ut‑ og oppladning. Viktige resultater er oppnådd.

I sin avhandling har Sarmad Waheed Saeed studert fundamentale aspekter ved grenseflatene mellom ulike materialer som benyttes i brenselceller for produksjon av energi som kan lagres, for eksempel hydrogen, fra anlegg som produserer elektrisk kraft fra sol og vind. Avhandlingen har gitt ny kunnskap som har løst mange av de grunnleggende utfordringene som har hindret utstrakt bruk av slike systemer for produksjon av lagrings- og transportvennlig energi.

Hus som registrerer hendelser og utfører oppgaver, såkalte smarthus, blir stadig vanIigere. Flávia Dias Casagrande har i sin avhandling studert metoder for prediksjon av hendelser i et smarthus med eldre beboere. Arbeidet viser at det er mulig å lage modeller med tilstrekkelig nøyaktighet ved bruk av et begrenset antall sensorer og relativt små datamengder. Videre viser arbeidet at kunnskap samlet inn om hendelser i et begrenset antall leiligheter kan brukes for å predikere hendelser og aktiviteter i nye leiligheter.

Strømning i høy hastighet gjennom skyer av partikler skjer i mange ulike sammenhenger, for eksempel under eksplosjoner, i motorer, ved noen typer medisinering osv. Andreas Nygård Osnes har studert strømninger med høy hastighet gjennom tette partikkelfordelinger og utviklet modeller for å simulere og forstå slike strømninger. 

Bjørn Helge Morland har i sin avhandling studert forurensinger som kan være tilstede ved transport av CO2, for eksempel i rør eller i konstruksjoner om bord på skip. Syrer vil bli dannet dersom konsentrasjonene av forurensningen blir høy, noe som betyr at disse transportsystemene kan bli truet av korrosjon og fortetning. I avhandlingen presenteres grenseverdier og viktige reaksjoner som kan oppstå.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Andre gruppe består av kandidater som har levert avhandlinger innen fysikk, kjemi og matematikk, i all hovedsak generiske områder som må brukes for å oppnå resultater innen tilnærmet alle områdene som dekkes av  bærekraftsmålene. Jeg ber følgende seks kandidater komme opp på podiet:

  • Minh Huy Hoang
  • Robert Hagala
  • Magdalena Kersting
  • Jørgen Eriksson Midtbø
  • Chandan Kumar
  • Bernt Ivar Utstøl Nødland

Det er utviklet et instrument for å måle partikkelstrømmer fra sola i den øvre atmosfære. Disse strømmene av partikler, gjerne omtalt som solvind, påvirker signaler fra satellitter, særlig ved høye breddegrader, det vil si mot Nord- og Sydpolen. Minh Huy Hoang har redegjort for hvordan dette instrumentet kan videreutvikles og hvordan data-analysene kan forbedres for å få bedre prediksjon av solvind.

Einsteins generelle relativitetsteori kan brukes til å beskrive tyngdekraft og universets utvikling med høy nøyaktighet, men innen kosmologi er det fortsatt flere åpne spørsmål ved teorien. I sin avhandling har Robert Hagala utforsket alternative teorier for tyngdekraft ved hjelp av spesialutviklede numeriske beregninger og sammenstilt dette med observasjoner.

Einsteins relativitetsteori representerer også en moderne beskrivelse av verden og har på mange områder innn forskning erstattet Newtons beskrivelse. Den er imidlertid ikke innført i grunnskolen. I sin avhandling har Magdalena Kersting utviklet innovative og nettbaserte læringsressurser som gjør det enklere å undervise i generell relativitet i skolen. Hennes forskning på elevers begrepsmessige forståelse bidrar i tilrettelegging for undervisning i moderne fysikk. En viktig deloppgave har vært å skape undervisningsformer som motiverer flere elever til videre studier innen fysikk.

Atomkjerner kvitter seg med overskuddsvarme ved å sende ut stråling, men hvordan ser denne strålingen ut? Jørgen Eriksson Midtbø har i sin avhandling funnet ut at atomkjerner har en klar preferanse for å sende fra seg stråling med svært lav energi.

Chandan Kumar har i sin avhandling utviklet metoder for å redusere kostnader ved kvantemekaniske beregninger for å forstå molekylers magnetiske egenskaper. Arbeidet redegjør blant annet for hvordan vi nå, for molekyler med noen hundretalls atomer, kan beregne betydningen av magnetisk resonans­ mer nøyaktig enn før. Dette kan i sin tur anvendes til å forstå elektronstrømmer skapt av magnetfelt.

I sin avhandling har Bernt Ivar Utstøl Nødland, gjennom bruk av algebraisk geometri og kombinatorikk, studert invarianter til en spesiell klasse geometriske objekter. Resultatene tilsier at disse invariantene er sterkere enn de som gjelder innen algebraisk geometri.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Tredje gruppe består av kandidater som har levert avhandlinger innen bærekraftsmål 3 - god helse, mål 6 – rent vann og gode sanitærforhold, mål 9 innovasjon og infrastruktur, samt mål 14 - liv under vann. Jeg ber følgende ni kandidater komme opp på podiet.

  • Kristoffer Aalstad
  • Aynom Teweldebrhan
  • Konstantin Pogorelov
  • Ole Marius Hoel Rindal
  • Emanuele Lapponi
  • Kine Mari Bakke
  • Sissel Hauge
  • Marthe F. Fjelldal
  • Torben Lode

Snø er en viktig del av klimasystemet og representerer en kilde til ferskvann for en fjerdedel av verdens befolkning. I sin avhandling har Kristoffer Aalstad utviklet algoritmer som kombinerer satellittbilder og værvarsler for å beregne snømengde i terrenget. Disse algoritmene forbedrer også klimamodellene siden beregning av snømengde, historisk sett, har vist seg å være vanskelig. Beregningen er selvfølgelig også viktig for å estimere snømengde i fjellet, som i sin tur betyr mye for tilsig av vann til kraftproduksjon.

Modellering av hvordan ferskvann strømmer, er utfordrende på grunn av at det er mange kilder til usikkerhet. I sin avhandling har Aynom Teweldebrhan, gjennom bruk av eksisterende og nye metoder, kvantifisert og redusert usikkerhet ved beregning av hvordan ferskvann strømmer i naturen. Ulike maskinlæringsteknikker er benyttet.   

Konstantin Pogorelov har i sin avhandling utviklet et helhetlig multimediasystem for deteksjon og lokalisering av mage- og tarmsykdommer. Metoder fra kunstig intelligens og avansert bildehandling er benyttet, og systemet understøtter ulike typer utstyr og dataressurser brukt i sykehus.

Moderne programvare forbedrer hvordan bilder fra ultralydapparater skapes og vises frem. I sin avhandling har Ole Marius Hoel Rindal evaluert hvordan programvaren påvirker bildenes kvalitet og hvordan måle kontraster i disse bildene. Nye nyttige målemetoder er introdusert.

Er Arbeiderpartiets retorikk mest lik Sosialistisk Venstreparti eller Fremskrittspartiet? Hva har dette med verb, adjektiver og kunstig intelligens å gjøre? Emanuele Lapponi viser i sin avhandling at språkteknologi påvirker politisk analyse. Datamaskinbaserte analyser av retorikken sier blant annet at Arbeiderpartiet, i opposisjon, høres mye mer ut som Fremskrittspartiet enn de høres ut som SV.

I sin avhandling har Kine Mari Bakke anvendt nye metoder innen magnetisk resonans, såkalt (MR)-avbildning, for å måle blodforsyningen til kreftceller i pasienter med tarmkreft. Lav blodtilførsel kan knyttes til dårlig behandlingseffekt, som i sin tur gir økt risiko for spredning av kreftsykdommen til andre steder i kroppen.

Sissel Hauge har i sin avhandling studert de molekylære mekanismene som ligger til grunn for cellers respons til kreftbehandling. Det er avdekket ny kunnskap om hvilke faktorer som bidrar til å redusere effekten av en behandling, noe som i sin tur kan brukes til å finne bedre behandlingsmetoder.

Marthe F. Fjelldal har i sin avhandling undersøkt om et kyllingembryo, det vil si et kyllingfoster i tidlig stadium av utviklingen, kan brukes som modell for forskning på hvordan såkalte reseptorer i hjernen påvirkes av medikamenter. Eksperimentene er kombinert med datasimuleringer. Resultatene viser at fosterutviklingen endrer både funksjon og sammensetning av disse reseptorene.

Dyr i kystsonene er under påvirkning fra mange ulike forhold. I sin avhandling viser Torben Lode viktigheten av å vurdere hvordan levende, såkalte biotiske, stressfaktorer påvirker giftbalansen i økosystemet. Marine hoppekreps frykter for sitt liv. Denne frykten for å bli spist viser seg å gi økt giftighet av kobber som en vanlig miljøgift i norske kystfarvann.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.