Da Geologisk museum stod ferdig i 1917, flyttet også Paleontologisk museum inn i bygningen. Fram til da hadde de paleontologiske samlingene tilholdssted i de gamle universitetsbygningene ved Karl Johans gate.
De siste årene før flyttingen var det innredet et eget museumslokale under Aulaen, i rommene hvor studentkantinen Aulakjelleren senere ble opprettet. Det må allikevel vært en stor forbedring å flytte inn i en ny og skreddersydd museumsbygning på Tøyen.
Fotografiet er tatt i 1932. En avstøpning av et dinosaurskjelett monteres i museets hovedtrapp. Preparanten Sveen gløtter fram bak ryggvirvlene.
Bak dyrets lange hals kjenner vi igjen paleontologen Anatol Heintz som hadde vært tilknyttet museet siden 1922. I 1940 ble han utnevnt til professor etter å ha markert seg både med sin forskning på blant annet fossile fisker og en usedvanlig formidlingsevne.
Fakta
Historiske øyeblikk
Dette er en blogg fra Museet for universitets- og vitenskapshistorie (MUV). Se alle innleggene her
Heintz var også en dyktig tegner og formgiver, noe han aktivt benyttet i museumsarbeidet. Veggmaleriet i bakgrunnen hadde han året før skapt sammen med museets tegner Lill Thorbjørnsen. Både dette prosjektet og monteringen av dinosauren krevde deltakelse av både museets vitenskapelige og teknisk-administrative personale.
Et nært samarbeid på tvers av stillingskategoriene var typisk for virksomheten i Geologisk museum helt fram til vår tid og sammenslåingen av Tøyen-museene under navnet Naturhistorisk museum. Forholdene var små. En flat struktur preget hverdagen.
Museets vaktmester var gjerne en naturlig del av aktivitetene. Og ingen mer enn den legendariske Henry Ingebrigtsen som står i forkant av bildet. For sin innsats ble han i 1973 overrakt Kongens fortjenestemedalje i sølv.
Overrekkelse og mottakelsen ble holdt i Geologisk museum, som i dag har fått navnet Waldemar C. Brøggers hus. Og dinosaurskjelettet – det endte opp i Paleontologisk sal.
Tekst: Bjørn V. Johansen