Foto: Helge Brekke/Museum for universitets- og vitenskapshistorie
Orgelpiper i fysikkforelesningen
Det var ikke for musikkens skyld at disse orgelpipene fikk være med i fysikkundervisningen.
De fleste vil hygge seg gjennom en orgelkonsert uten å tenke på orgelmusikkens fysikk. Når orgelpipene ble tatt fram på fysikkforelesninger, derimot, var ikke musikken av interesse.
Dette settet på seks orgelpiper ble brukt til demonstrasjon av egenskaper ved stående bølger på fysikkforelesninger.
Fakta
Dette er en blogg fra Museet for universitets- og vitenskapshistorie (MUV). Se alle innleggene her
Pipene er i treverk og produsert av instrumentmakeren Albert Marloye i Paris rundt 1850. Settet besto opprinnelig av åtte piper, så to av pipene har blitt borte eller ødelagt i løpet av alle disse årene.
Piper av denne typen kalles leppepiper eller labialpiper. Lufta som blåses inn, deler seg over og under leppa, noe som skaper svingninger i luftsøylen inne i røret. Svingningene reflekteres i røret og danner stående bølger, og dermed lyd.
Pipene er delt i par, der a2, b2 og så videre har munn og leppe, mens a1, b1 og så videre er rør som kan forlenge pipa og gi dypere lyd.
Originalt satt pipedelene sammen med en åpne- og lukkefunksjon, men denne er slitt av etter alle årene med orgellyd på forelesing.
Tekst: Anne Vaalund
