Image
Munchs maleri "Solen".

Maleriet "Solen" av Edvard Munch henger i Aulaen. Foto: Svein Andresen/Sidsel de Jong.

Kreering i Aulaen, 17. september 2020

Etter en pause på grunn av koronovirusets herjinger er kreeringene i Aulaen endelig i gang igjen. Under kan du lese den talen jeg holdt i Aulaen i dag - den første kreeringstalen i 2020 og 29. kreeringstalen i min tid som dekan.

Det er sommer, året er 1986, og jeg er hos min bestemor.

Hun spør: «Hva driver du med gutten min?»

«Jeg skal starte på min doktorgrad», svarte jeg.

«Ja, men hva driver du egentlig med», fortsatte bestemor!

Jeg tok sats og gav bestemor en rask innføring i approksimasjonsteori, hvordan stykkevise polynomer
i høyere dimensjoner kunne brukes til å beskrive ulike fenomener, osv.

Hun lyttet, som hun alltid gjorde, og når jeg var ferdig,
sa hun etter en liten tankefull kunstpause:

«Jeg tror jeg trenger en kopp kaffe.»

Sannheten var vel at min formidling ikke traff helt, men enden på visa ble en liten feiring. Bestemor hadde alltid godsaker på lur for guttene sine – denne gangen fersk Napoleonskake fra Nøtterøy bakeri.

Bestemor feiret meg allerede før jeg hadde startet, dere er nå ferdig med deres doktorgrader og dere har sikkert feiret litt allerede. Nå feirer vi dere omringet av Munch berømte malerier i verdens flotteste Aula.

En viktig del av forskningsarbeidet er å formidle forskningen, slik jeg forsøkte med bestemor i 1986.

Dere har formidlet i mange sammenhenger allerede og alle dere har skrevet en tekst som formidler hva dere har gjort.

Den teksten har jeg lest for å skrive noen få setninger om avhandlingen til hver og en av dere – setninger dere snart skal få høre. Takk for fine tekster. Det har gjort jobben å skrive denne talen både veldig interessant og ganske effektiv.

Jeg har den glede å presentere for Universitetets rektor kandidater som har forsvart sine doktorgrader ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Jeg vil be kandidatene komme opp i tre omganger.

Første pulje består av 4 kandidater som har arbeidet med oppgaver og utfordringer innen biovitenskap og medisin.

Jeg ber følgende kandidater komme opp til podiet:
Silje Rekdal
Sigbjørn Bore
Hemin Ali Qadir
Thomas Trunk

Partnervalg hos sangfugler er utgangspunktet for forskningsarbeidet til Silje Rekdal. Hun har studert et viktig og variabelt gen-kompleks hos blåstrupehunner, som viser at disse fuglene velger partnere som gir avkommet bedre immunforsvar. Denne smarte tilpasningen finnes for eksempel ikke hos løvsangere.

Store beregninger får en stadig større plass i biologien. Sigbjørn Bore har i sin avhandling utviklet nye metoder og programvare som gjør det mulig å beskrive og forstå kompliserte biologiske prosesser. Dette er et viktig skritt mot det å oppnå realistiske simuleringer av komplekse biologiske fenomener.

Polypper i tarmen er hovedårsaken til tarmkreft, men av og til blir slike polypper ikke oppdaget gjennom tradisjonelle metoder, f.eks. det som kalles koloskopi. Hemin Ali Qadir har undersøkt ulike tilnærminger, bl.a. det som kalles dyplæring i bildesekvenser, for å finne mer effektive metoder for å oppdage skjulte polypper i tarmen.

Thomas Trunk har arbeidet med å kartlegge og systematisere sykdomsfremkallende bakterier. Funnene kan brukes til å gjøre disse bakteriene mer mottagelige for behandling med antibiotika, dvs. gjøre disse bakteriene mindre resistente mot antibiotika.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Andre pulje består av kandidater som har arbeidet med ulike oppgaver innen energi, klima og det grønne skiftet.

Jeg ber følgende 4 kandidater komme opp til podiet:
Hans Lerum
Emil Gutterød
Kaiqi Xu
Torunn Kjeldstad

Det å trekke uønskede stoffer ut av en løsning er en kjent utfordring innen kjemifaget. Et slikt uønsket stoff i en løsning kan være grunnstoffet kadmium. Hans Lerum har i sin avhandling utviklet og testet teknikker for å trekke ut kadmium av gitte løsninger. Resultatene er anvendbare i mange sammenhenger, f.eks. innen gjenvinning av metaller.

Effektiv foredling av CO2 til metanol kan bidra til å løse utfordringer innen lagring og transport av miljøvennlig energi. Emil Gutterød har undersøkt et bestemt materiale som katalysator for slik foredling av CO2. Avhandling viser at dette materialet er svært effektivt som katalysator samtidig som det er avdekket ny kunnskap om hvordan CO2 og hydrogen reagerer.

Dersom fangst og konvertering av CO2 kan gjøres effektivt med fornybar energi kan utnyttelse av CO2 gi et viktig bidrag til en bærekraftig karbonfri økonomi. Kaiqi Xu har demonstrert hvordan en bio-katalysator, mer presist enzymer, kan kombineres med mer tradisjonell teknikker innen kjemifaget for å oppnå dette.

Torunn Kjeldstad har i sin avhandling forsket på en unik kombinasjon av nanotråder av aluminium plantet i silisium. Dette kombinasjonen kan brukes for å lage mer effektive solceller og batterier. I avhandling er det også utviklet en enkel og billig metode for å observere disse nanotrådene, noe som i sin tur gjør videre forskning på denne og lignende problemstillinger enklere.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Tredje pulje består av kandidater som har arbeidet med oppgaver innen fysikk og matematikk.

Jeg ber følgende 4 kandidater komme opp til podiet:
Umair Najeeb Mughal
Ulrik Bo Rufus Enstad
Håkon Andreas Kolderup
Håvard Kvamme

At det dannes is på gjenstander i atmosfæren er et kjent fenomen. Umair Najeeb Mughal har i sin avhandling studert de fysiske fenomener som leder til isdannelse, eller såkalt ising. Denne kunnskapen kan så brukes til i utvikling av sensorer og utstyr for å oppdage og måle isdannelser på gjenstander som beveger seg i atmosfæren, f.eks. fly.

Når signaler endrer seg over tid, på samme måte som frekvenser i et musikkstykke, er det behov mer komplekse modeller for å forstå disse endringene. Ulrik Bo Rufus Enstad har i sin avhandling brukt avanserte matematiske modeller, såkalte GABOR-rammer, for å utvikle bedre metoder for tolkning av slike signaler.

Kohomologi en generell betegnelse for en sekvens av abelske grupper, som er en del av matematikken oppkalt etter vår egen Nils Henrik Abel, født 1802. I sin avhandling har Håkon Andreas Kolderup studert forskjellige geometriske og aritmetiske egenskaper ved utvalgte såkalte motiviske kohomologiteorier og gjennom dette arbeidet utvidet den matematiske verktøykasse.

Det å beregne, eller forutsi, tiden det tar til en gitt hendelse inntreffer er vanskelig, men spennende. Dette er viktig innen en rekke felt, medisin, finans, osv. der kunstig intelligens anvendes i stadig større utstrekning. Håvard Kvamme har i sin avhandling utviklet statiske maskinlæringsmetoder for som forbedrer slike prediksjoner.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.