Hva er forskningsformidling?

[BAD IMAGE  LINK]

Roboten "Anna" på turné i Norge. Her på Teknisk Museum i 2009.

Forskningsresultater publiseres i fagtidsskrifter, forskningsresultater brukes i utviklingen av produkter og tjenester, forskningsresultater danner grunnlag for politiske beslutninger, osv. Dette er også formidling, men når det snakkes om forsknings- formidling handler det først og fremst om å formidle forskning og forskningsresultater i en passende form til allmennheten.   I dette bildet kan formidling av forskning deles i to hovedkategorier;
  • Direkte (personlig) dialog med publikum (forskeren er tilstede og formidler direkte med grupper eller individer). Typiske former er populærvitenskapelige foredrag, "stands" på arrangementer (f.eks. Forskningstorget), åpne dager ved universitetene, skole-/klassebesøk, nettprat, osv.
  • Bruk av tilgjengelige mediekanaler. Typiske former er at det skrives redaksjonelt stoff i samarbeide med journalister, det skrives kronikker, det blogges eller forskere deltar i debatter (noen debatter, særlig på TV, kan til en viss grad og i noen sammenhenger kategorisers som direkte dialog), osv.
[BAD IMAGE  LINK]

Forsker Mats Høvin, Statsråd Tora Aasland og Ordfører Fabian Stang på Forskningstorget i 2009

Debatten om forskningsformidling på forsommeren i år har i all hovedsak handlet om formidlingen gjennom medier. E24 skriver om "tause forskere", og flere artikler og innlegg er skrevet om forskningsformidling og forholdet mellom forskere og journalister - Unni Wikan, Arvid Hallén og her hos meg. For meg er det ingen tvil om at vi må samarbeide bedre og mer med journalister for å drive god formidling av forskning. Samtidig må vi også skrive kronikker, blogge og delta i debatter der forskning kan bidra til økt innsikt i en gitt problemstilling. Utfordringen med å skrive kronikker og debattinnlegg er at avisene har begrenset plass. Vi som skriver har fått og får mange innlegg i retur. Dette er greit, men mange innlegg i retur kan også være frustrerende. En av flere gode grunner til å starte en blogg er at på bloggen er det bedre plass og du er din egen redaktør!
[BAD IMAGE  LINK]

Fra Forskningstorget i 2005.

I debatten om forskningsformidling må vi imidlertid ikke glemme den direkte og personlige dialogen mellom forsker og publikum. Forskningsformidling skal være for alle uansett alder, men jeg tror de fleste er enige med meg i at forskningsformidling rettet mot barn og ungdom står frem som særlig viktig. Ingenting er bedre enn det personlige møte mellom et nysgjerrig barn og en engasjert forsker.  Denne formidlingen handler om å skape interesse for personlig kunnskapsutvikling og fremtidig utdanning. Mer om roboten Anna og hennes turné finner du her. Forskningen innen robotikk ledes av Mats Høvin i forskningsgruppen Robotikk og Intelligente Systemer på Institutt for informatikk.