Image
Universitetsplassen.

Det er avgjørende viktig for Norge og verden at Universitetet i Oslo er og fortsetter å være et internasjonalt ledende forskningsintensivt breddeuniversitet, skirver Morten Dæhlen. Foto: Ståle Skogstad/UiO

En rikholdig kunnskapsreise

På toppen av Universitetet i Oslo finnes dekanmøtet. Tusen takk til alle dekanmøtets deltagere gjennom åtte begivenhetsrike år.

Hvert år møtes universitetets ledelse, det såkalte dekanmøtet, til julemiddag i kollegierommet i Urbygningen. Like årlig som dekanmøtet har sin julemiddag, holder avtroppende dekaner sine taler under denne middagen. Det ble ingen julemiddag i kollegierommet i år, og det ble derfor heller ingen taler.

Som avtroppende dekan etter åtte begivenhetsrike år i sjefsstolen på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet hadde jeg selvfølgelig planlagt å si noen ord. Her følger noen av de refleksjoner jeg hadde tenkt å dele med mine kollegaer under denne middagen, som i disse pandemitider selvfølgelig måtte avlyses.

Gjennom disse årene har jeg som dekan deltatt i en omfattende serie med viktige beslutningsprosesser. Mye har selvfølgelig handlet om hvordan vi, fra dag til dag, skal drive Universitetet i Oslo, men mye av arbeidet har også bestått av samtaler og dype diskusjoner omkring viktige spørsmål av stor betydning for Norge og verden.

Det viktigste for meg har vært dekanmøtets diskusjoner og harde arbeid for å synliggjøre betydningen av den frie og uavhengige kunnskapsutviklingen og det viktige arbeidet for å utvikle Universitetet i Oslo som en sterk bidragsyter til en bærekraftig samfunnsutvikling. Det er avgjørende viktig for Norge og verden at Universitetet i Oslo er og fortsetter å være et internasjonalt ledende forskningsintensivt breddeuniversitet.

Gjennom gode, konstruktive diskusjoner og hyggelig sosialt samvær har jeg lært «uendelig» mye om vitenskap i hele sin faglige bredde, om hvordan kunnskap skapes, forvaltes og videreutvikles og om hva Universitetet i Oslo med sin bredde og sine styrker i denne bredden faktisk har betydd og betyr for samfunnsutvikling. Jeg var stolt av å være en del av Universitetet i Oslo før jeg ble en del av dekanmøtet, men den stoltheten har nådd nye høyder etter disse åtte årene.

Årene jeg har hatt gleden av å være en del av dekanmøtet, UiOs øverste ledelse, har vært en usedvanlig rikholdig kunnskapsreise. Jeg kan vanskelig forestille meg at det finnes andre ledergrupper i landet der summen av kunnskaper er høyere, der summen av kunnskaper er bredere og der summen av kunnskaper er nærmere den samlede globale kunnskapsfronten enn i dekanmøtet ved Universitetet i Oslo. Det å ha fått anledning til å være en del av dette, er jeg svært takknemlig for.

I tillegg til den faglige, strategiske og politiske kunnskapsdannelsen som skjer i dekanmøtet, har jeg også hatt gleden av å være sammen med hyggelige, omtenksomme, fargerike, morsomme mennesker. Jeg har også fått være sammen med mennesker med retoriske evner en enkel informatiker-matematiker fra bygda bare kan drømme om. Jeg har forhåpentligvis snappet opp noe.

Takk til dekaner, direktører, rektorer og alle andre som har vært innom dekanmøtet. Jeg har lært usedvanlig mye og forhåpentligvis blitt litt klokere. Det jeg har lært, vil garantert komme til nytte i resten av min yrkesaktive karriere og i livet som bestefar og golfspiller, enten det er på Blindern, der jeg skal fortsette å arbeide i årene som kommer, ved Myrasundet med utsikt over havet eller et helt annet sted i verden.

Avslutningsvis vil jeg ønske dekanmøtet lykke til videre, og jeg ser frem til fortsatt stor innsats for å fremme den frie og uavhengige kunnskapsutvikling og at dekanmøtet spesielt og Universitetet i Oslo generelt fortsetter sitt gode arbeid for en bærekraftig samfunnsutvikling.  Jeg skal, i min nye rolle, forsøke å bidra så godt jeg kan!