Image
""

Billedhugger Olaf Glosimodts versjoner av (fra venstre) Antoine Lavoisier, Jacob Berzelius, Auguste Laurent, Charles Gerhardt, Carl Wilhelm Scheele og Henrich Rose. Foto: Bjørn V. Johansen/MUV

Kjemiens helter hugget i stein

Universitetets aller første kjemibygning, Domus Chemica, hyllet fagets største internasjonale stjerner.

Biltrafikken dundrer forbi Frederiks gate 3. Den staselige bygningen ligger kloss inntil en av byens mest travle gjennomfartsårer. Frederiks gate 3 var blant universitetets første bygninger oppført etter universitetsanlegget ved Karl Johans gate.

Det var ikke tilfeldig at kjemifaget ble prioritert. Faget hadde lenge hatt kummerlige forhold i Domus Media på Universitetsplassen. Det opprinnelige navnet Museum Naturale forteller at de naturvitenskapelige samlingene også holdt til der.

Kombinasjonen med et fag som representerte brannfare var ikke optimal. Fasilitetene for kjemikerne var langt fra optimale, de heller. Kjemi var også et fag med økende vekst og status ved universitetet, ikke minst etter at matematikeren Cato Maximilian Guldberg og kjemikeren Peter Waage hadde publisert massevirkningsloven i 1864.

Lettelsen må ha vært stor for alle parter da det kjemisk-metallurgiske laboratorie- og undervisningsbygget Domus Chemica stod ferdig i 1875 med adresse Frederiks gate 3. Arkitekt var Georg Andreas Bull, som også tegnet kjente landemerker som Østbanen og Vestbanen.

Oppdagelser i kø

Den gang hadde Frederiks gate 3 forhage og brosteinslagt vei opp til hovedinngangen. Det ga gode muligheter for å studere de fem runde portrettrelieffene over døra.

Seks internasjonale kjemikere ble laget i sandstein av billedhuggeren Olaf Glosimodt. Rundt ansiktene ble navn, fødsels- og dødsår hugget inn.

Lengst til venstre ser vi Antoine Laurent Lavoisier (1743–1794), som blant annet ble kjent for sin forklaring om hva som skjer når et stoff brenner, og Jacob Berzelius (1779–1848), berømt for oppdagelse av nye grunnstoffer og arbeid med atomvekt og formler.

""
Lavoisier og Berzelius. Foto: Bjørn V. Johansen/MUV

Midtmedaljongen viser to ansikter, Auguste Laurent (1807–1853) og Charles Gerhardt (1816–1856). Blant Laurents bedrifter var oppdagelsen av antracen. De to franske kjemikerne er derimot etter all sannsynlighet portrettert sammen på grunn av deres samarbeid knyttet til oppbyggingen av kjemiske forbindelser.

""
Laurent, Gerhardt, Scheele og Rose. Foto: Bjørn V. Johansen/MUV

De to siste portrettmedaljongene er av Carl Wilhelm Scheele (1742–1786) og Henrich Rose (1795–1864). Scheele var en betydningsfull svensk kjemiker som oppdaget både grunnstoffer som klor og oksygen og organiske forbindelser som blåsyre og glyserol. Tyskeren Rose hadde studert under Berzelius og ble sentral i grunnleggelsen av mineralkjemien som disiplin.

Neste gang du sitter i kø i Frederiks gate – benytt anledningen til å se de gamle kjemikerne!

Tekst: Bjørn V. Johansen

Her finner du flere artikler om kjemiens historie ved UiO