Image
""

Foto: Helge Brekke/MUV

Per Fredrik Scholanders respirasjonsgassmåler

Instrumentet kalles også «½ cc» fordi det måler nøyaktig innhold av respirasjonsgasser i en prøve på en halv kubikkcentimeter.

I 1955 ble Per Fredrik Scholander lokket tilbake til Norge etter 16 år i USA for å bli UiOs første professor i zoofysiologi.

I USA hadde Scholander utviklet en rekke instrumenter for å møte behovene i forskningen sin: sirkulasjonsforandringer hos dyr som dykker, regulering av kroppstemperatur, menneskers og dyrs tilpasning til kulde, gassvekslings- og stoffskifteforhold, væskeopptak i planter og trær.

Ett apparat kalles «Scholanders respirasjonsgassmåler». På bildet under ser du Scholander på feltarbeid med sitt viktigste instrument. Med dette kunne han måle nøyaktig innhold av respirasjonsgasser i en prøve på en halv kubikkcentimeter.

Per Fredrik Scholander i felt med egenutviklet respirasjonsgassmåler. Ukjent fotograf/MUV

Oksygenforbruket og karbondioksidproduksjon ble målt i utblåsningsluften fra lungene til dyret. Denne luften ble først samlet opp i et respirometer. En halv kubikkcentimeter av denne gassprøven ble så overført til analysekammeret.

Gassprøven utsettes for en løsning som absorberer CO2. Volumreduksjonen av gassprøven viste CO2-innholdet i gassprøven. Deretter utsettes gassprøven for en løsning som absorberer O2-innholdet. Volumreduksjon i gassprøven viser O2-innholdet. Det resterende gassvolumet representerte N2-innholdet i gassprøven.

Gassvolumene er sterkt påvirket av temperaturen. Derfor var analysekammeret og de ulike løsningene oppbevart i vannbad med kjent og konstant temperatur. Den nederste delen av analysekammeret er fylt opp med kvikksølv.

Kvikksølvnivået kan trekkes ned med mikrometeret som er festet nederst på glassdelen. En liten motor sørger for at analysekammeret rister så løsningen blandes raskt med gassen.

Denne illustrasjonen er fra Scholanders publikasjon der ½ cc-en ble presentert. Det svarte er kvikksølv, som går helt inn i mikrometeret. (Ill: «Analyzer for accurate estimation of respiratory gases in one-half cubic centimeter samples» i Journal of biological chemistry, januar 1947)

Per Enger, som senere ble instituttbestyrer, var hovedfagsstudent da Scholander kom til instituttet. Han ble med Scholander på en ekspedisjon til Panama i 1955 der han utførte en rekke analyser med ½ cc-en for å supplere Scholanders tidligere undersøkelser over dyrs varmeregulering. Med trening kunne en analyse gjøres på 5–10 minutter, minnes Enger.

Hjemme på instituttet fikk hovedfagsstudenter opplæring i bruk av ½ cc-en gjennom resten av 1950-tallet når de hadde undersøkelser om stoffskifte. På 1960-tallet gikk instrumentet helt ut av bruk.

Tekst: Anne Vaalund

Les mer om Per Fredrik Scholander hos Museum for universitets- og vitenskapshistorie