Image
""

Foto: Ukjent/Museum for universitets- og vitenskapshistorie

DEC-10 ankommer EDB-senteret

Oppmøtet var stort da denne nye dataterminalen ankom UiO i 1976. Skjermer hadde den ikke, men den kunne skrive både store og små bokstaver.

I august 1976 parkerer en lastebil i Moltke Moes vei på Blindern. Lasteplanet er fullt av nye DECwriter-terminaler til EDB-senteret i kjelleren på Niels Henrik Abels hus, også kalt Mattebygget.

Ti menn har møtt opp for å beskue hendelsen, og universitetets informasjonsavdeling tar skrytebilder. På huk ved nærmeste maskin sitter Rolf Nordhagen, som var Universitetet i Oslos første EDB-sjef (1972–1986). 

Nordhagen var ingen hvemsomhelst. Han var kjernefysiker, og rundt 1960 var han blant pionerene som klarte å måle og analysere kjernefysiske eksperimenter med en datamaskin.

Fra Fysisk institutts Van de Graaf-generator kom Nordhagen over til informatikk-faget. Han ledet utviklingen fra hullkortbruk til interaktiv, terminalbasert databehandling. Han er også regnet som en av fedrene til det norske internettet.

Terminalene som pakkes ut her, var papirterminaler – uten skjermer. Med dem fikk man for første gang både små og store bokstaver. DEC-10-anlegget besto ellers av prosessor og minne, samt platestasjoner, båndstasjoner, linjeskrivere, papirbåndsutstyr og hullkortleser.

Satsingen på dette anlegget var kontroversiell, men DEC-10 og overgangen til terminaler ble en suksess. Blant annet ble EDB nå tilgjengelig for flere fagmiljøer.

Tekst: Anne Vaalund