""

Utsnitt av Harmonica Macrocosmica. Foto: Terje Heiestad/Museum for universitets- og vitenskapshistorie

Vitenskap med himmelske basuner

På 1600-tallet ble den moderne vitenskapen rammet inn og holdt opp av basunengler og svevende kjeruber

Av Historiske øyeblikk
Publisert 21. sep. 2021

Plansjeverket Harmonica Macrocosmica ble først publisert i 1660. Gjennom 29 plansjer ble stjerneformasjoner, himmellegemenes bevegelse og jordas hemisfærer skildret gjennom figurer og diagrammer.

Antikkens tolkning av universet ble sammenliknet med framstillinger utarbeidet av Copernicus og Tycho Brahe. Plansjene ble trykt i svart-hvitt og deretter håndkolorert. Fargene var gjennomgående klare og sterke og hadde til dels en pedagogisk funksjon. Siden ulike mennesker fargela plansjene, er ingen helt identiske.

Feltene med titler eller overskrifter er plassert inne i kunstferdig tegnede rammer eller i draperier holdt oppe av basunengler og svevende kjeruber. Disse feltene kalles kartusjer. Sammen med margene rundt hovedmotivet forteller de mye om samtiden. Koblingen mot kristendommen er tydelig.

""
Foto: Terje Heiestad/Museum for universitets- og vitenskapshistorie

Plansjene skildrer også observasjoner og scener knyttet til den moderne vitenskapen. Bøker, globuser og instrumenter har en naturlig plass i illustrasjonene. Vi ser idealiserte situasjoner hvor eldre vitenskapsmenn overleverer kunnskap til nye generasjoner under beskyttelse av de himmelske makter.

I 1660 var plansjene del av et større bokverk med samme navn. Det var utarbeidet av matematikeren og kosmografen Andreas Cellarius, født i Worms en gang på midten av 1590-tallet. Cellarius skal ha hatt planer om å gi ut to bind. Bare det første ble realisert.

Vi vet lite om Cellarius. Det er dokumentert at han arbeidet som lærer i Amsterdam og Haag. I 1639 skal han ha blitt utnevnt til rektor ved en latinskole i Hoorn. Sannsynligvis var det der han skrev Harmonica Macrocosmica. Hvem som tegnet og graverte plansjedelen er i dag ukjent.

Omtrent 40 år etter Cellarius’ død ble plansjene utgitt på nytt, denne gangen som løse blad. Året var 1708 og utgiver var forlaget Gerard Valk og Petrus Schenk d.y. Bevarte og avbildede plansjer er vanligvis fra denne utgivelsen.

Ved Universitetet i Oslo har vi de fleste av dem. Vi vet ikke hvordan de kom til universitetet. Var det sammen med den astronomiske boksamlingen som stammer fra Det Kongelige Bibliotek i København, eller var de en del av professor Christopher Hansteens egne samlinger?

Tekst: Bjørn V. Johansen