Image
""

Studenter lærer å bruke Nansens vannhenter i 1963. Foto: Bjørn Geirr Harsson/MUV

Nansens egenutviklede vannhenter på feltøvelse

Før han dro ut med «Fram» i 1893, utviklet Fridtjof Nansen et eget instrument for å hente vann opp fra dypet.

Fridtjof Nansen ble utnevnt til professor i zoologi ved universitetet i 1897. Senere ble professoratet endret til oseanografi.

Årsberetningene til universitetet forteller om en professor som var unntatt undervisningsplikt. Det krevde tid å være nasjonalhelt, politiker, diplomat, polfarer og forsker i felt.

Nansen var ikke bare en dyktig forsker og et ikon for Norge i årene rundt unionsoppløsningen. Han stod også for utvikling av feltarbeidsinstrumenter som den såkalte Nansenvannhenteren, eller Nansenflasken.

Denne vannhenteren ble utviklet for Fram-ferden, 1893–1896. Formålet var å kunne hente vannprøver fra store dyp og samtidig måle temperaturen. Det ga muligheter for å skaffe bedre og mer sammensatte forskningsdata enn hva tidligere typer vannhentere hadde kunnet gi.

Nansenvannhenteren slo igjennom internasjonalt og har blitt brukt helt til nyere tid. På bildet øverst i innlegget ser vi sylinderen med tilhørende komponenter bli gjort klar for å senkes ned i Oslofjorden. De seks studentene deltar på feltøvelse i kurs i geofysikk i april 1963.

Båten er forskningsfartøyet «Gunnar Knudsen». Fotografiet er ett av flere fargefoto som vi har fått av geofysikeren Bjørn Geirr Harsson. Gjennom flere år på 1960-tallet dokumenterte han realfaglige studieaktiviteter.

Harsson tok også bilder av universitetsområdet Blindern etter hvert som vokste de fram i dramatisk tempo. Begge deler er uvurderlige kunnskapskilder. Se flere av bildene i Universitetshistorisk fotobase.

Tekst: Bjørn V. Johansen