Image
""

Christopher Hansteen malt av datteren Aasta Hansteen i 1853. Foto av serviset: Terje Heiestad/ Museum for universitets- og vitenskapshistorie

Christopher Hansteens servise på ekspedisjon i Sibir

Fra 1820 til 1830 var professor Christopher Hansteen i Sibir på jakt etter østpolen. Med seg hadde han dette turserviset.

Professor i anvendt matematikk og astronomi, Christopher Hansteen, var på 1820-tallet en av verdens fremste forskere på jordas magnetfelt. En av hans hypoteser var at jordkloden kunne ha fire magnetiske poler.

For å bekrefte eller avkrefte hypotesen dro Hansteen på en to år lang reise til og fra Sibir, hvor han antok at østpolen eventuelt ville ligge. Reisen var støttet av kong Karl Johan og var slik sett den første norske naturvitenskapelige ekspedisjonen med offentlig støtte.

Reisen måtte planlegges i lang tid i forveien. Reiseruten måtte stemme nøye overens med avtalte overnattingssteder og med postgangen til og fra Norge. Postvesenet var eneste forbindelsesmulighet Hansteen hadde med både familien og sine forskningsforbindelser. Han sendte også reisebrev hjem som ble publisert som avisføljetong. Norges første realitystjerne?

Med seg på veien hadde professoren et standsmessig reisebestikk. Det kunne foldes sammen og plasseres i et eget etui som igjen fikk plass inne i et drikkeglass. Det hele kunne beskyttes mot rystelser og støt på de sibirske veier og stier ved å skyves inn i en boks av kunstskinn.

Professoren var borte i to år, mellom 1828 og 1830. Målingene som ble tatt i Russland avkreftet hypotesen om en østpol.

Da Hansteen returnerte til Christiania, ble han tatt imot som en folkehelt. Reisebestikk og glass ble med hjem og forble i familien Hansteens eie. Takket være familiens sjenerøse donasjon er store deler av Christopher Hansteens ekspedisjonsutstyr nå samlet på universitetet. Inkludert kniv, gaffel og skje.

Tekst: Bjørn V. Johansen