Image
""

Foto: Arthur Sand/Museum for universitets- og vitenskapshistorie

150 år gammel regnekraft uten nett og batteri

Tenk deg en regnemaskin som både kan legge sammen og trekke fra – og gange og dele! På 1800-tallet må dette ha vært en åpenbaring.

Effektive og nøyaktige utregninger var lenge et stort problem innenfor de matematisk-naturvitenskapelige fagene.

På 1600-tallet ble det utviklet flere varianter av mekaniske regnemaskiner, mer eller mindre vellykkede. Tidens fascinasjon for teknologi og mekanikk var faktorer som bidro til utviklingen av regnemaskinene. Behovet var knyttet opp både mot vitenskapen og næringslivet.

Den første regnemaskinen som for alvor ble tatt i bruk i kontormiljø, var Colmars Arithmometer. Den var enkel å bruke og relativt fleksibel. Arithmometeret kunne addere, subtrahere, dividere og multiplisere.

Den ble introdusert i 1851 og markerte gjennombruddet for den kommersielt masseproduserte regnemaskinen. Produsenten, Charles-Xavier Thomas, var født i den vakre franske middelalderbyen Colmar i Alsace.

Arithmometeret ble patentert i 1820. Gjennom flere tiår dominerte maskinen det internasjonale markedet.

Fakta

Dette er en blogg fra Museet for universitets- og vitenskapshistorie (MUV). Se alle innleggene her

Veien fram mot produksjon var lang, men Thomas hadde god økonomi å falle tilbake på. Et godt gifte inn i en av Andalucías adelsfamilier var neppe en ulempe for en driftig oppfinner. Han hadde betrodde stillinger innenfor militærvesenet med ansvaret for forsyninger.

I 1819 etablerte han sitt eget forsikringsselskap. Begge geskjeftene må ha trigget behovet for raske og korrekte utregninger.

Også realfagsmiljøene ved skoler og universiteter tok i bruk arithmometeret. Vårt eksemplar er produsert i siste halvdel av 1800-tallet, trolig rundt 1880. Maskinen er montert i en kasse av polert mahogni.

Kassen inneholder også den originale bruksanvisningen – med franske beskrivelser av alle maskinens fabelaktige fortreffeligheter.

Tekst: Bjørn V. Johansen