Image
Utsiden av Domus Media, som huser Aulaen.

Doktordiplomene deles ut i Universitetets Aula. Foto: Anders Lien/UiO

Kreering i Aulaen, 8. oktober 2020

En staselig del av jobben som dekan er å holde tale til ferdige doktorander i Universitetets Aula. Her er årets nest siste tale.

Hvorfor er det 24 timer i døgnet?

Kan det være, hvis vi ser bort i fra tommeltottene, at det til sammen er 24 ledd på de gjenværende åtte fingrene?

Eller: Kan det ha noe med månen å gjøre?

Eller: Er det rett og slett fordi 12, altså halvparten av 24, er et særlig praktisk tall?

Hele verden er full av tall, og min favorittoppfinnelse er oppfinnelsen – eller oppdagelsen – av tallet NULL. Hvorfor?

Oppdagelsen av NULL var nøkkelen til utviklingen av de tallsystemene vi alle bruker i dag. Det skjedde i India for ca. 2400 år siden.

En eller annen gang begynte vi å  drømme om å lage en maskin som kunne regne.

Kuleramma, som er 5000 år gammel, er kanskje ikke en maskin, men den er et effektivt regneredskap som fortsatt brukes.

Mange år senere, på slutten av 1600-tallet, konstruerte Wilhelm Gottfried Leibniz den første maskinen som kunne utføre alle fire regnearter. Leibniz hadde en slags idé om at han kunne regne på alt!

Omlag 150 år etter Leibniz fikk verden en variant av denne maskinen, nå med hukommelse.

Så gikk det ytterligere godt over 100 år før den første elektroniske regnemaskin så dagens lys. Det var, sånn omtrent, rett etter andre verdenskrig.

Nå, 75 år senere, er verden gjennomdigitalisert. Det er datamaskiner overalt og datamaskiner er regnemaskiner. De utfører beregninger hele tiden.

Den kraftigste datamaskinen norske forskere har tilgang til, kan snart utføre én milliard milliarder regneoperasjoner pr. sekund. Det er ufattelig kraftig, men det må til, skal vi forstå enda mer av den verden vi lever i.

Drømmen om å lage en maskin som kan regne, har gått i oppfyllelse – og vel så det!

I hele bredden av naturvitenskapene, i matematiske og teknologiske fag arbeider forskere ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet mye med tall – og datamaskiner, store og små, er vårt viktigste redskap.

Jeg har den glede å presentere for Universitetets rektor våre kandidater som har forsvart sine doktorgrader ved det Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.  Jeg vil be kandidatene komme opp i fire puljer.

Første pulje består av kandidater innen informatikk, og jeg ber følgende tre kandidater komme opp til podiet:

Runa Barik

Hrafnhildur Jónasdóttir

Wade Trenton Schulz

Digitale nettverk, både trådbaserte og trådløse, transporterer data. Disse nettene, som selvfølgelig inkluderer internett, består av stadig flere enheter som styrer data dit det skal. Runa Barik har i sin avhandling utviklet en plattform med tilhørende målemetoder som sjekker om en ny type enheter, også kalt «middleboxes», faktisk gjør det de skal og om de i større grad enn i dag også kan erstatte eller utvide eksisterende mekanismer for styring av data i internettet.

Konkurranseutsatte bedrifter er kontinuerlig avhengig av å utvikle nye kreative og innovative løsninger. Hrafnhildur Jónasdóttir har i sin avhandling studert samhandlingen mellom utviklere, teknologi og miljø i norske oppstartsbedrifter i spillbransjen og særlig avdekket ny innsikt i hvordan digitalt drevne kreative prosesser utspiller seg under press. Resultatet i avhandlingen bidrar til forståelsen av hvordan innovasjon foregår mellom mennesker i bedrifter som er utsatt for høyt press.

Hvordan blir fremtiden når vi skal ha stadig flere roboter hjemme? Wade Trenton Schulz har undersøkt hvordan dilemmaer innen personvern oppstår med roboter i hjemmet og hvordan roboter kan bevege seg ved å anvende teknikker fra tegnefilm. Bruk av disse teknikkene viser seg å gi en enklere forståelse av roboters bevegelser og hvordan roboter utfører konkrete handlinger i et hjem.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Den andre puljen består av kandidater innen bioinformatikk, systembiologi og biologi, og jeg ber følgende tre kandidater komme opp til podiet

Boris Simovski

Lars Magnus Valnes

Synnøve Smebye Botnen

Såkalt genomisk samlokaliseringsanalyse er et rammeverk for statistisk analyse av relasjoner mellom egenskaper og prosesser som foregår i organismers genomer. I sin avhandling har Boris Simovski utviklet et slikt rammeverk som omfatter hele spekteret fra innhenting og integrering av sammensatte data til avansert statistisk analyse i et brukervennlig grensesnitt.

Når energi omsettes i hjernen, skapes avfall. Demens oppstår når en viss type avfall forblir i hjernen. I sin avhandling har Lars Magnus Valnes gjennom bruk av avansert bildeteknologi, etablering av matematiske modeller og utvikling av programvare studert hvordan stoffer generelt og avfall spesielt transporteres i og gjennom hjernens sammensatte geometri. Viktig kunnskap om hvordan hjernen virker, er avdekket.

I sin avhandling har Synnøve Smebye Botnen studert mangfoldet og økologien hos arktiske sopp. Dette er en gruppe organismer som tidligere er lite studert. Avhandlingen gir grunnleggende, ny kunnskap om det store mangfoldet av arktisk sopp og hvordan dette mangfoldet har utviklet seg som et resultat av klimaendringer. Denne kunnskapen er viktig for å forstå eksisterende og forventede endringer i det arktiske økosystemet.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Den tredje puljen består av kandidater innen kjemi, fysikk og geofag, og jeg ber følgende fire kandidater komme opp til podiet:

Håkon Sætren Gulbrandsen

Sigvald Marholm

Vegard Skiftestad Olsen

Björn Holger Heyn

I utvikling av legemidler er det viktig å ha tilgang på effektive og fleksible metoder for å lage molekyler. Håkon Sætren Gulbrandsen har i sin avhandling arbeidet med en type molekyler som viser biologisk aktivitet. Resultatene av arbeidet kan blant annet brukes for å identifisere virkestoffer til legemidler for behandling av demens som følge av Alzheimers sykdom.

Det utvikles en rekke instrumenter for å måle tilstanden i atmosfærene. I sin avhandling har Sigvald Marholm gjennom simuleringer studert hvordan måleinstrumenter vil oppføre seg i den øverste delen av atmosfæren, som skiller seg fra den øvrige atmosfæren ved at den blir ionisert av solstråler. Funnene er viktige for å utvikle instrumenter som tåler de påkjenninger de påføres når de befinner seg i ionosfæren, som denne øvre delen av atmosfæren heter.

Tynnfilmer brukes i en rekke sammenhenger, for eksempel i utvikling av effektive solceller, batterier, elektronikk og så videre. Vegard Skiftestad Olsen har i sin avhandling studert og utviklet teknikker for vekst og karakterisering av tynnfilmer av en legering av ZinkOksid og GalliumNitrat. Riktig bruk av tynnfilmer basert på denne legeringen kan gi signifikant økning i effektiviteten til solceller.

Det er varmt, og det er mye som rører seg langt under føttene våre. I jordens indre strømmer magma, som noen steder stiger opp til overflaten og forårsaker vulkansk aktivitet. Ved hjelp av numeriske simuleringer har Björn Holger Heyn i sin avhandling studert hvordan strømninger av magma på 2900 kilometers dyp og nær jordas kjerne kan forplante seg opp gjennom mantelen mot jordens overflate.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Den fjerde puljen består av kandidater innen farmasi, og jeg ber følgende tre kandidater komme opp til podiet:

Walaa Abuelmagd

Vegard Torp Lien

Øystein Skjærvø

Walaa Abuelmagd har i sin avhandling studert hvordan ulike grupper av ikke-vestlige pasienter med type 2 diabetes håndterer egen sykdom. Forskjellen mellom gruppene viser at språkkunnskaper, utdanningsnivå og andre kulturelle faktorer er avgjørende for hvor godt de klarer å håndtere sykdommen. Funnene i avhandlingen er viktig for å utvikle gode, målrettede tiltak.

Nye legemidler og bedre diagnostikk er nødvendig for å utvikle bedre behandling av kreftsykdommer. I sin avhandling har Vegard Torp Lien gjennom kjemisk legemiddeldesign og syntese studert hvordan småmolekylære forbindelser kan avbilde og blokkere proteiner i ulike krefttyper. Flere slike forbindelser er identifisert, som til sammen gir et nytt rammeverk for optimal generering av nyttige molekyler for bruk i kreftterapi.

Øystein Skjærvø har i sin avhandling utviklet et nytt papirbasert prøvetakningskonsept for serum og blod. Binding av essensielle reagenser til filterpapir har vist at det er mulig å integrere tidkrevende prøveprosesser direkte i prøvetakningsmaterialet. Dette gjør det mulig å forenkle og unngå tidkrevende handlinger på laboratoriet før analysene utføres. Dette medfører at denne type analyser kan utføres billigere og mer effektivt og billigere.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.