Image
Studenter og rektor på scenen i Auland etter utdelingen.

Foto: UiO

Kreering i Aulaen 24. september 2020

Pandemien medførte at denne talen til kandidatene ble flyttet fra 12. mars til 24. september, men her er den.

Denne talen ble skrevet helgen før 12. mars i år – den dagen dere egentlig skulle kreeres. Mine ord til dere er i all hovedsak uendret, selv om dere er noen færre her i dag enn det dere skulle ha vært for et halvt år siden. Hjertelig velkommen til dere som er her, omringet av Edvards Munchs flotte malerier i verdens vakreste Aula.

Det har lenge vært klart for oss at verden står overfor store utfordringer. Disse utfordringene er godt formulert i FNs bærekraftsmål.

Bærekraftsmålene uttrykker et langsiktig endringsbehov som krever betydelig innsats fra en hel verden.

Som en stor og viktig bidragsyter på viktige områder, har vi, Universitetet i Oslo, et betydelig ansvar for at forskning og høyere utdanning knyttes til disse store, globale utfordringene.

Våre medarbeidere har betydelig kapasitet på området, både hva angår problemforståelse og når det gjelder det å finne nye løsninger som er nødvendige for en bærekraftig samfunnsutvikling.

Dette preger også våre kandidater, som på ulikt vis tar tak i utfordringene formulert i FNs bærekraftsmål. Det vil dere høre når jeg nå skal gi korte resymeer av avhandlingene til de kandidater fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet som er til stede her i dag.

Det er derfor en stor glede for meg å presentere for Universitetets rektor våre kandidater som har forsvart sine doktorgrader de siste månedene.  Jeg vil be kandidatene komme opp i tre puljer.

Første gruppe består av kandidater som har levert avhandlinger innen utvikling av fornybar energi, en bærekraftig samfunnsutvikling og hvordan vi kan stoppe klimaendringene. Jeg ber følgende kandidater komme opp på podiet:

  • Guro Marie Wyller
  • Sigbjørn Grini
  • Amund Ruud
  • Sarmad Waheed Saeed

Solceller består av silisium, og rensing av silisium er energikrevende. For å spare energi, kreves økt kunnskap om kjemiske forbindelser som oppstår i renseprosessen. Guro Marie Wyller har i sin avhandling utviklet en unik metode for å måle slike kjemiske forbindelser, og hun viser hvordan vi kan bruke disse målingene i utvikling av mer energieffektive prosesser for rensing av silisium.

Cobber-Zink-Tinn-Sulfid, eller CZTS, er en ny type solcelle som er billig og enkel å lage. I sin avhandling har Sigbjørn Grini forsøkt å øke effektiviteten til disse solcellene ved å tilsette andre elementer. Blant annet har han oppdaget at det å tilsette helt vanlig oksygen kan gi ønskede egenskaper for disse solcellene.

Litiumbatterier har revolusjonert dagens samfunn. Allikevel er arbeid med nye materialer for videre utvikling av denne teknologien viktig. I sin avhandling har Amund Ruud arbeidet med å utvikle nye batteri-materialer, herunder studert hvordan strukturen til disse materialene endres under ut‑ og oppladning. Viktige resultater er oppnådd.

I sin avhandling har Sarmad Waheed Saeed studert fundamentale aspekter ved grenseflatene mellom ulike materialer som benyttes i brenselceller for produksjon av energi som kan lagres, for eksempel hydrogen, fra anlegg som produserer elektrisk kraft fra sol og vind. Avhandlingen har gitt ny kunnskap som har løst mange av de grunnleggende utfordringene som har hindret utstrakt bruk av slike systemer for produksjon av lagrings- og transportvennlig energi.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Andre gruppe består av kandidater som har levert avhandlinger om vann, om livet under vann og om læring i fysikk.  Jeg ber følgende 3 kandidater komme opp på podiet:

  • Torben Lode
  • Aynom Teweldebrhan
  • Kristoffer Aalstad
  • Magdalena Elisabeth Kersting

Dyr i kystsonene er under påvirkning fra mange ulike forhold. I sin avhandling viser Torben Lode viktigheten av å vurdere hvordan levende, såkalte biotiske, stressfaktorer påvirker giftbalansen i økosystemet. Marine hoppekreps frykter for sitt liv. Denne frykten for å bli spist viser seg å gi økt giftighet av kobber, som en vanlig miljøgift i norske kystfarvann.

Modellering av hvordan ferskvann strømmer, er utfordrende på grunn av at det er mange kilder til usikkerhet. I sin avhandling har Aynom Teweldebrhan, gjennom bruk av eksisterende og nye metoder, kvantifisert og redusert usikkerhet ved beregning av hvordan ferskvann strømmer i naturen. Ulike maskinlæringsteknikker er benyttet.   

Snø er en viktig del av klimasystemet og representerer en kilde til ferskvann for en fjerdedel av verdens befolkning. I sin avhandling har Kristoffer Aalstad utviklet algoritmer som kombinerer satellittbilder og værvarsler for å beregne snømengde i terrenget. Disse algoritmene forbedrer også klimamodellene siden beregning av snømengde, historisk sett, har vist seg å være vanskelig. Beregningen er selvfølgelig også viktig for å estimere snømengde i fjellet, som i sin tur betyr mye for tilsig av vann til kraftproduksjon.

Einsteins relativitetsteori representerer også en moderne beskrivelse av verden og har på mange områder innen forskning erstattet Newtons beskrivelse. Den er imidlertid ikke innført i grunnskolen. I sin avhandling har Magdalena Elisabeth Kersting utviklet innovative og nettbaserte læringsressurser som gjør det enklere å undervise i generell relativitet i skolen. Hennes forskning på elevers begrepsmessige forståelse bidrar i tilrettelegging for undervisning i moderne fysikk. En viktig deloppgave har vært å skape undervisningsformer som motiverer flere elever til videre studier innen fysikk.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Tredje gruppe består av kandidater som har levert avhandlinger innen medisinsk bildeanalyse, stråling og smerteforståelse. Jeg ber følgende 4 kandidater komme opp på podiet.

  • Jørgen Eriksson Midtbø
  • Ole Marius Hoel Rindal
  • Kine Mari Bakke
  • Eivind Hasvik

Atomkjerner kvitter seg med overskuddsvarme ved å sende ut stråling, men hvordan ser denne strålingen ut? Jørgen Eriksson Midtbø har i sin avhandling funnet ut at atomkjerner har en klar preferanse for å sende fra seg stråling med svært lav energi.

Moderne programvare forbedrer hvordan bilder fra ultralydapparater skapes og vises frem. I sin avhandling har Ole Marius Hoel Rindal evaluert hvordan programvaren påvirker bildenes kvalitet og hvordan måle kontraster i disse bildene. Nye, nyttige målemetoder er introdusert.

I sin avhandling har Kine Mari Bakke anvendt nye metoder innen magnetisk resonans, såkalt MR-avbildning, for å måle blodforsyningen til kreftceller i pasienter med tarmkreft. Lav blodtilførsel kan knyttes til dårlig behandlingseffekt, som i sin tur gir økt risiko for spredning av kreftsykdommen til andre steder i kroppen.

Eivind Hasvik har i sin avhandling studert mekanismer som underbygger utviklingen av vedvarende smerter hos pasienter etter skiveprolaps. Resultatene viser blant annet at subjektive helseplager i denne pasientgruppen er assosiert med en genetisk variasjon hos disse pasientene og at det er forskjeller på hvordan kvinner og menn oppfatter disse plagene.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt