Image
Fem studenter står i en gang og kikker på notater og en skjerm.

De siste årene har man satset hardt på god informasjon til potensielle søkere og på mestring og trivsel for studentene. Illustrasjonsfoto: Colourbox

En god reise

Fra en litt tilbaketrukket tilværelse har studier innen realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo nå en synlig og fremtredende plass i det norske utdanningslandskapet.

Universitetet i Oslo har helt siden opprettelsen av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i 1859 hatt sterke studier innen naturvitenskap, matematiske fag og etter hvert teknologiske fag. Utviklingen de siste 20 årene, som i noen utstrekning startet med kvalitetsreformen i 2003, har på ulikt vis endret alle utdanninger innen realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo. Våre utdanninger anses som internasjonalt ledende, både når det gjelder faglig innhold og form.

Kultur for læring

Den siste store reformen, både på bachelor- og masternivå, ble gjennomført i perioden 2014 til 2018. Denne reformen, som handlet mye om modernisering av faglig innhold, var første fase i det store Interact-prosjektetKultur for læring»). Interact-prosjektet har fortsatt etter denne omleggingen, og akkurat nå er det et særlig fokus knyttet til utvikling av nye studentaktive undervisningsformer. Dette skjer samtidig som det foregår en kontinuerlig utvikling av faglig innhold, både på program- og emne-nivå. Det arbeides også med nye strukturelle løsninger slik at utdanningen innen realfag og teknologi i større grad enn i dag kan benyttes inn i livslange læringsprosesser.

Langsiktig systematisk arbeid

En viktig årsak til at vi har lykkes med utviklingen av utdanningene innen realfag og teknologi, ligger i det omfattende og grundige arbeidet som ble lagt ned i en utdanningsstrategi som var ferdig i 2011. I dette arbeidet oppsto visjonen «Våre kandidater skal lykkes faglig og profesjonelt» – en visjon som har vært førende og fortsatt er førende for arbeidet med utdanningene innen realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo.

Økt interesse for realfag og teknologi

I 2013 hadde UiO 1,57 (=1914/1214) førstevalgsøkere til studier innen realfag og teknologi. Dette var i underkant av 30 prosent høyere enn i 2010. I 2020 er det 2,22 (= 3058/1378) førstevalgsøkere til studiene inne realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo. Økningen i antall studieplasser fra 2013 til 2020 har i all hovedsak kommet innen informatikk. Utviklingen betyr at det i 2020 er mer enn dobbelt så mange førstevalgsøkere til studier innen realfag og teknologi ved UiO som det var i 2010. Veksten av søkere til realfag og teknologi er langt over veksten på landsbasis.

Hvorfor har studiene ved UiO blitt så mye mer populære gjennom de siste ti årene? Det er mange grunner til dette, men her er det jeg tror er de viktigste årsakene til denne utviklingen:

– UiOs har gjennom de siste ti årene hatt en omfattende satsing på trivsel og mestring av studier og studiehverdagen. En viktig brikke i dette arbeidet har vært ForVei. Effekten av denne satsingen rettet mot studenter innen realfag og teknologi ved UiO er etter hvert blitt godt kjent blant søkere, og undersøkelser viser at innsatsen som er lagt ned, har båret frukter.

– Systematisk oppbygging og gjennomføring av skolebesøk. Dette er kanskje den viktigste enkeltårsaken som gjør potensielle søkere oppmerksomme på UiO. Her det imidlertid mer å hente.

– Gode studiesider på nett med kortfattet og presis informasjon til søkere. Søkerne forteller at dette er deres viktigste kilde til informasjon.

– Systematisk profilering av høykvalitetsstudier rettet mot søkere, herunder lansering av viktige nye studieprogrammer som Honours-programmet og Informatikk: digital økonomi og ledelse.

– Systematisk profilering av høykvalitetsforskningen gjennom ulike kanaler, blant annet Realfagsbiblioteket og Titan.uio.no. Selv om dette ikke har direkte innvirkning på interessen blant søkere til bachelorprogrammene, er det grunn til å tro at denne innsatsen over tid bidrar til større synlighet av UiOs utdanninger innen realfag og teknologi.

– Mye tyder på at det kan ha vært en hovedstadseffekt de siste ti årene, noe som blant annet kan skyldes den store veksten i nye, lønnsomme arbeidsplasser i Oslo-regionen.

Selv om veksten i antall søkere har vært størst innen teknologifagene, har også veksten i den klassiske realfagene vært god gjennom de siste ti årene.

Noen høydepunkter

Høydepunktene de siste ti årene er mange, men la meg trekke frem noen. Allerede i 2013 forsto vi at realfagene hadde vind i seilene. I de påfølgende år, særlig 2015 og 2016, fikk vi en signifikant økning i antall søkere til lektorutdanningen innen realfag.  Vår store utdanningsreform ble satt ut i livet for studentene fra 2017, der blant annet det nye studiet Informatikk: digital økonomi og ledelse slo til med 19 førstevalgsøkere pr. studieplass. Dette programmet er fortsatt meget populært.

Til tross for strengere opptakskrav på flere av våre programmer, det vil si innføring av full fordypning i matematikk (R2) fra videregående skole fra 2018, har veksten i førstevalgsøkere økt også de to siste årene. I 2019 fikk Honours-programmet stor oppmerksomhet og mange gode søkere. Interessen for dette programmet er enda større i år. Du kan lese mer om detaljene knyttet til årets opptak her. At vi fikk en vekst på hele 8 prosent i de klassiske realfagene og 13 prosent i informatikk fra 2019 til 2020, skyldes selvfølgelig at flere velger utdanning i krisetider.

Fra bachelor til master

Jeg har så langt bare kommentert søkningen til bachelorprogrammene i dette innlegget. Vi er om mulig enda mer fornøyd med søkningen til masterprogrammene. Den femårige farmasi-utdanningen ved MN har alltid hatt godt med søkere, men det mest gledelige er at det er stor søkning til masterprogrammene i hele bredden av realfag og teknologi ved UiO. Det lover godt for forskingen, det lover godt for samfunnet. Norge trenger masterkandidater med solid utdanning i naturvitenskap, teknologi og matematiske fag.