Image
Illustrasjon av ulike måter å bruke datateknologi på. Foto: Colourbox

10 punkter om UH-sektorens rolle i en datadrevet økonomi

Kunsten å forstå data og viktigheten av å ta etiske problemstillinger på alvor er litt av det jeg tar opp i dette innlegget.

Denne teksten er basert på mitt innlegg på innspills-webinar til stortingsmelding om datadrevet økonomi arrangert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 27. april 2020. Jeg vil understreke at dette innlegget ikke er uttømmende, for eksempel dekker jeg ikke behovet for infrastruktur for beregninger og håndtering av store datamengder.

Vi hadde for lengst fått «world wide web», de fleste tjenester var distribuert over nettet, vi kunne være «alltid på» gjennom våre smarte telefoner, og datidens 18-åringer var «født digitale».  Dette var situasjonen en gang mellom 2005 og 2010. Vår verden var gjennomdigitalisert, men digitaliseringen fortsatte med full kraft.

Mye har skjedd de siste 10-15 årene. Særlig fremtredende har vært den enorme flommen av data på nær sagt alle områder i samfunnet. Denne dataflommen har skapt mange nye muligheter, men også noen nye utfordringer. Disse må løses.

Mulighetene ligger i at data, forstått riktig og brukt riktig, gjør oss bedre i stand til å forstå den verden vi lever i. Denne forståelsen av data er verdifull, både for samfunnsutviklingen generelt og for næringsutviklingen spesielt.

Data har skapt og skaper innovasjoner. Vi har fått en situasjon der økonomisk utvikling drives av tilgang på data, fortrinnsvis data av høy kvalitet. Vi har fått en datadrevet økonomi som dette webinaret handler om! Jeg har altså fått oppgaven å svare på universitets- og høyskolesektorens rolle i en datadrevet økonomi.

Det er et krevende spørsmål å svare på, men det enkle svaret er at vår oppgave er å være i forkant av utviklingen. Vi må sørge for at våre utdanninger og vår forskning tar med de viktige elementene fra historien, er i nåtiden og ser fremover uten at vi spår om fremtiden. Historien har vist at den beste måten å gjøre dette på, er å hegne om den frie og uavhengige kunnskapsutviklingen.

I sin mest grunnleggende form handler den datadrevne utviklingen om å hente kunnskap og innsikt fra data og anvende dette for å oppnå en bærekraftig samfunnsutvikling.

Jeg vil trekke frem ti punkter knyttet til den datadrevne utviklingen som jeg anser som særlig viktige i årene som kommer, både innen forskning og utdanning.

I: Kunsten å forstå data

Vi må i enda større grad enn i dag vektlegge kunsten å forstå data – «the art of understanding data». Dette er et område som krever tverrfaglige tilnærminger og god forståelse for de samfunnsområder der den aktuelle dataflommen skal forstås og anvendes.

II: Representasjon av kunnskap

Digital representasjon har vært og er fundamentalt viktig innen alle anvendelsesområder der digitale løsninger spiller en rolle. God skolering i digital representasjon er viktig for alle, og kunsten å finne gode (digitale) representasjoner av kunnskap blir stadig viktigere.

III: IT-arkitektur

Datasystemer er i konstant utvikling, og særlig viktig vil være hvordan fremtidens sikre datasystemer skal bygges, enten til erstatning for eller sammen med eksisterende datasystemer.  Disse systemenes arkitekturer må tilpasses en ny hverdag med nye strømmer av store datamengder. Kompetanse innen IT-arkitektur vil stå sentralt.

IV: IT-sikkerhet

Flommen av data, sammen med at tilnærmet alle datasystemer kommuniserer med omverden, stiller stadig nye krav til sikkerhet. Personvernet og håndtering av sensitive data står og har stått på dagsordenen lenge. Kompetanse og kunnskap i hele bredden av IT-sikkerhet er derfor svært viktig, og det er grunn til å hevde at det som kalles «security by design» vil få betydelig gjennomslag i årene som kommer.

V: Maskinlæring

Maskinlæring, herunder dyplæring, er et stort og omfattende område der også Norge har mye kompetanse, både metodisk og anvendt. Selv om teorier, metoder, algoritmer og verktøy for maskinlæring er utviklet siden datamaskinens barndom, ser vi nå en kraftig økning i samfunnets interesse for området. Denne kompetansen brukes i de fleste anvendelser som i dag sorterer under begrepet kunstig intelligens.

VI: Datafabrikker

I en verden der det produseres enorme datamengder, finnes det også mye søppel. Verden trenger mekanismer for produksjon og forvaltning av høykvalitets data. Selv om det finnes mye god dataforvaltning i verden, ser jeg for meg fremveksten av nye former for datafabrikker, eller såkalte «data factories», der formålet er å sikre brukerne, enten de befinner seg i akademia, i offentlig sektor eller i næringslivet, tilgang på høykvalitets data. Datafabrikker handler om god og riktig deling av data.

VII: Etikk og tverrfaglighet

Jeg vil også trekke frem viktigheten av koblingen mellom informatikk og samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag. Aktuelle koblinger er informatikk og økonomi gjennom begrepet digital økonomi, informatikk og språk under betegnelsen språkteknologi - som er viktig innen kunstig intelligens, interaksjon mellom menneske og maskin, og sist, men ikke minst etikk. Etiske problemstillinger står i kø, noe som etter mitt skjønn krever et betydelig større innslag av humanistiske fag i den digitale kunnskapsutviklingen i årene som kommer.

VIII: Samhandlingsrom

Jeg vil videre trekke frem betydningen av domenekompetanse og betydningen av samarbeid på tvers av sektorer. Jeg ser for meg en utvikling der universitets- og høyskolesektoren i større grad enn i dag etablerer eller deltar på samarbeidsarenaer, både fysiske og digitale, med norsk og internasjonalt næringsliv. Disse arenaene har eksistert lenge, men jeg tror disse såkalte «co-working spaces» kommer til å anta helt nye former i fremtiden, herunder inkludere nye kraftige mekanismer for livslang læring gjennom bruk av mikroemner.

IX: Situasjonen med COVID-19

Kriser endrer verden, og akkurat nå lever vi oss gjennom en stor, global krise. Situasjonen med COVID-19 kommer til å endre utdanningene våre, og dette virusets herjinger kommer til å endre hvordan vi samhandler, både nasjonalt og internasjonalt. Om to timer skal jeg delta på et webinar om dyplæring og store beregninger, arrangert av mine kolleger på KTH i Stockholm. Den type digital samhandling blir det mer av også når verden har kommet til en ny normalitet, selv om vi fortsatt kommer til å møtes fysisk. Innen utdanning snakker vi om dobbel digitalisering, både av fagenes innhold - som handler veldig mye om riktig bruk av data - og om hvordan læringsprosessene foregår i en digital omgivelse. Ingen vil ha eller ønsker seg den type krise som verden er inne i nå, men det er også mye å lære av det vi nå går gjennom.

X: Bærekraftsmålene

Bærekraftsmålene uttrykker et langsiktig endringsbehov som krever betydelig innsats fra en hel verden. Mine tilmålte minutter i dette webinaret er snart over, men jeg kan ikke avslutte uten å koble vårt arbeid med dataflommen til bærekraftsmålene. Det er liten tvil om at vi må forstå og bruke data godt for at verden i det hele tatt skal kunne komme i nærheten av det målbildet de globale bærekraftsmålene antyder.

Vi går spennende tider i møte i en verden som blir stadig mer drevet av kunnskap og innsikt som hentes ut av store sammensatte datamengder. Jeg ser med spenning frem til stortingsmeldingen om datadrevet økonomi. Takk for oppmerksomheten!