Image
Mørk blå himmel full av stjerner. Foto: Colourbox

Hva er egentlig langt der oppe? Foto: Colourbox

Mørk energi, ballonger og spor i snøen

Hva menes egentlig med at universet blir større, og hva er disse mørke greiene astronomer alltid snakker om?

Artikkelen er skrevet av Julie Thingwall

Julie Thingwall er masterstudent ved Institutt for teoaretisk astrofysikk. Artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM. Foto: Jarl Erik Cedegren

Har du noensinne vært ute en kveld det er ordentlig stjerneklart? Litt utenfor byen, kanskje på hytta eller på sjøen eller på telttur i skogen, et sted der man virkelig kan se stjernehimmelen?

I dag bor de fleste på steder hvor stjernene som oftest er skjult bak lysforurensning, noe som gjør slike syn sjeldne. Da er det kanskje lett å bli stående en stund når en først får sett det, og blir en først stående, er det kanskje lett å begynne å fundere på hva som egentlig er der oppe og hva universet egentlig driver med rundt oss. Eller kanskje du aldri har fundert over dette, men begynte å gjøre det nå.

Litt større for hver dag

Det er mye spennende som skjer i universet. En av disse spennende tingene er at universet blir større! Hver dag blir universet større og større. Og i morgen vil det vokse fortere enn det vokser i dag, og enda fortere igjen dagen deretter. Sagt litt penere: Universet ekspanderer, og ekspansjonen akselererer!

Men hva vil det egentlig si at universet blir større? Vokser planetene? Blir vi litt lengre og bredere hver dag? Nei, ikke helt. Det er rommet mellom alle tingene som blir større. Avstandene mellom galakser øker.

Prøv å se for deg en ballong som sakte blir blåst opp. På ballongen vandrer det maur. Maurene er galaksene og galaksehopene, de kan bevege seg som de vil på ballongoverflaten, og de i seg selv blir ikke større, men avstanden mellom dem blir større etterhvert som ballongen blåses mer og mer opp.

Newtons eple

Vi vet altså at universet ekspanderer, noe som egentlig er litt underlig. For hva er universet fylt av? Ting, masse, masse ting, ting med masse! Og som Newton skjønte da han fikk det berømte eplet i hodet: Ting med masse trekker på andre ting med masse, tyngdekraften eksisterer overalt. Sånn sett skulle man kanskje tro at alle planeter og galakser og andre massive ting til slutt ville trukket universet sammen igjen, at alt til slutt ville kollapset. Men det er det helt motsatte som skjer.

Dette betyr at det må være noe annet i universet, noe som jobber mot tyngdekraften mellom alle galaksene og galaksehopene. Noe som ikke bare holder tyngdekraften i sjakk, men som faktisk overvinner den på de største skalaene og får tomrommet i universet til å utvide seg.

Dette noe kalles mørk energi. Nå tenker noen kanskje “Aha! Mørk energi, det har vel noe med mørk materie å gjøre!” Men nei, mørk energi er den mørke materiens litt mindre kjente stebror, beslektet bare i navn. Astrofysikere er nemlig veldig glade i å kalle ting de ikke helt vet hva er, “mørkt”. Som betyr at - og dette er et antiklimaks – vi vet ikke hva mørk energi er.

Som en tur i skogen

Okay, så vi vet ikke hva det er som driver ekspansjonen, vi vet bare at det er noe som vi har gitt navnet mørk energi. Det høres kanskje litt tynt ut? Kanskje det ikke er noe der i det hele tatt?

En kan se litt sånn her på det: Du går en tur i skogen en fin vinterdag, og plutselig ser du spor i snøen. Det er spor du absolutt ikke kjenner igjen, så du kan ikke konkludere med hva som har gått der, men du kan definitivt konkludere med at noe har gått der! I vårt scenario er det mørk energi som legger igjen sporene, og sporene er selvfølgelig at universet ekspanderer.

Rom for alt

Nå er det kanskje naturlig å lure på hvordan dette vil ende. Om universet ser litt annerledes ut i morgen enn det gjør i dag, og enda litt mer annerledes ut dagen etter igjen, hvordan ser det da ut om tusen år, en million, en milliard?

Heldigvis er det slik at om ekspansjonen fortsetter som den gjør i dag, vil universet ha uendelig med tid på å gjøre sitt. Det vil bli større, men den mørke energien vil aldri bli så sterk at galakser, planeter eller solsystemer blir revet fra hverandre, og den vil aldri bli så svak at tyngdekraften får alt til å kollapse. Alle stjerner vil ha uendelig tid til å brenne ut, alle galakser vil snurre rundt seg selv og om hverandre, alle planeter vil gå rundt sine respektive soler.

Og det er jo egentlig ganske fint.

Kilder:

What is the ultimate fate of the universe?, WMAPS Universe, NASA

Dark Energy, Dark Matter, NASA Science , NASA