Image
Nærbilde av liten gutt som spiser og griser med sjokolade.

Sjokoladehungeren vår kunne ikke blitt tilfredsstilt uten en bitte bitte liten hjelper. Foto: Colourbox

Ingen knott, ingen kos

For å lage sjokolade, trenger man kakao. Hvem er egentlig ansvarlig for denne kakaoen? Jo, det er et bitte lite dyr i regnskogen som ligner ganske mye på en vi kjenner godt til fra før.

Artikkelen er skrevet av Nora Margrethe Kildebo

Nora Margrethe Kildebo er bachelorstudent ved Institutt for biovitenskap. Artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM.

Du sitter en varm sommerkveld og skal spise det velfortjente lørdagsgodteriet. Antagelig er det noen biter med sjokolade i posen. Nesten i samme øyeblikk som du får satt deg, summer det rundt ørene på deg. Den plagsomme, lille knotten. Du kan slå og vifte så mye du vil, den er kommet for å bli. Hva i all verden skal vi med slike dyr?

Tro det eller ei, så har de fleste skapninger i naturen en funksjon. I dette tilfellet er det faktisk fetteren til vår egen blodsugende knott som har sørget for sjokoladen du skulle til å kose deg med. 

Mer enn en plageånd

Vi burde nok sette mer pris på denne bitende plageånden enn det vi foreløpig gjør. Sjokoladen i godteposen din kommer fra kakao. Kakaoen kommer fra kakaobønner, som gror rett ut av stammen på kakaotrær i de fuktige, varme regnskogene. Kakaoblomsten blir pollinert av en knott. Pollineringen må til for at vi skal få kakaobønner.

Knotten er mindre enn et knappenålshode og ansvarlig for en milliardindustri, men har likevel ikke gjort seg fortjent til et norsk kallenavn. Dette er jo ikke helt rettferdig med tanke på hvor mye sjokolade en gjennomsnittlig nordmann spiser (faktisk hele 9,5 kilo pr. person i året), så la oss døpe den kakaoknotten.

Et arbeidsjern 

Kakaoknotten er nesten den eneste som kan finne frem til pollenet langt inne i de kompliserte kakaoblomstene. I tillegg kan ikke pollenet bare fraktes til en annen blomst. Kakaoknotten må ta kornene med seg til en annen blomst på et annet tre, ellers funker det ikke. Som om ikke det var nok, er pollenkornene også ganske tunge for den lille kakaoknotten vår. Det er ikke lett å være kakaoknott, og vi gjør det ikke lettere.

Det er ingen spøk for knotten å finne fram i kakaoblomsten. Foto: Björn S/Flickr CC BY-SA 2.0

Vi er sultne på sjokolade. For å kunne lage mye sjokolade, må vi dyrke kakao på plantasjer. Plantasjedyrking av kakao gjør at det blir tørt og lite skygge. Det mistrives kakaoknotten vår med. Knotten vil helst leve ved fuktige, skyggefulle plasser med mye døde planterester. På slike plasser er temperaturene lavere enn i området rundt. Akkurat slik må kakaoknotten ha det for å trives og for å kunne legge eggene sine.

Mange plantasjer, mindre regnskog

På grunn av knottens strenge krav, er kakaoindustrien tvunget til å drive økologisk. Plantasjene er ikke særlig større enn våre egne eplehager. Hvis plantasjene er større, blir det for langt og tørt for kakaoknotten. Kakaoindustrien er særegen i sitt slag ved at over 90 prosent av produksjonen kommer fra småskalabønder. Hver plantasje blir ikke stor, men det blir mange. Når det blir mange plantasjer, blir det mindre regnskog. Det betyr et mindre hjem for kakaoknotten vår.

Kveldskosen er blitt forstyrret, men nå kan du i alle fall trøste deg med at selv knotten ikke er helt meningsløs. Alle skapninger har en funksjon, uansett hvor plagsomme de kan være når de napper og stikker oss. Hvis vi ikke har regnskog, har vi ingen kakaoknott. Hvis vi ikke har kakaoknott, får vi ingen sjokolade. Ingen knott, ingen kos.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt