Image
Nærbilde av ekorn som spiser.

Nøtteliten gomler på en nøtt – eller noe annet... Foto: Colourbox

Er ekstrematferd ekstrem atferd?

Er det mulig å sette dyr i “bås”? Det er noe som skurrer når man får øye på et ekorn som spiser på et dødt dyr. Er dette noe som er tilfeldig, eller er det andre mekanismer bak som fører til ekstrem atferd hos dyr?

Artikkelen er skrevet av Nora I. Czipri

Nora I. Czipri er bachelorstudent på Institutt for biovitenskap. Artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM.

Om sommeren er det ikke ofte man ser elg på skogstur. Men se for deg at når du først ser den, så står den rolig og spiser i vannkanten. Og den står der lenge. River opp planter fra vannet, tygger, svelger og tygger litt til. Elgen kan bruke så mye som 18 prosent av sommerbeitet til å spise planter fra vannet. Ikke helt slik man ser for seg en skogens konge, vassende rundt i vann til knærne mens den spiser.

Ekstrem atferd?

Dette er bare noen eksempler på typer ekstrematferd. Hva er det som fører til at ekornet må ty til å spise kjøtt istedenfor nøttene sine? Og hva driver elgen til å bruke 18 prosent av sommerbeitetiden sin på å stå i vannkanten og gnafse i seg planter som lever i vann?

Ekstrematferd er en form for atferd som kommer av mangel på en form for stimuli eller mangel på næringsstoffer. Stimuli kan variere fra mangel på sosial kontakt og for lite fysisk aktivitet til mangel på mental aktivisering. Papegøyer som river ut fjær, og hunder som slikker seg såre, er noen eksempler på dette. Mens mangel på næringsstofferi ekstreme tilfeller for eksempel kan føre til at kveg napper til seg en fugleunge.

Dyr er flinke til å opprettholde sin indre stabilitet av mat, vann og næringsstoffer. For enkelte grupper dyr kan dette være vanskeligere enn for andre. Og da må det noen drastiske tiltak til, slik at stabiliteten blir opprettholdt.

Plantespiserens dilemma

Felles for ekornet og elgen er at de har en diett som hovedsakelig består av plantemateriale. En plantebasert diett bestående av høye nivåer av karbohydrater og fett fører ofte til at det blir mangel på grunnstoffer som natrium, kalium, nitrogen og fosfor. Planter som vokser på fastland har høyt energiinnhold, men inneholder mindre salter som er viktige for kroppen og dens funksjoner. Dette forklarer mye av grunnen til at dyr går så langt for å dekke behovene de har for ting de ikke får inn gjennom dietten sin.

Se for deg en toppatlet som trener i 25 grader. I tillegg til å bli dehydrert på grunn av det fysiske arbeidet, forsvinner det også en del salter ut av kroppen, når han eller hun svetter. Dette må atleten kompensere for ved å spise og drikke variert. Dette gjelder også for de plantespisende dyrene. De må kompensere for salttap, hvis ikke blir de syke, og til slutt dør de. Det er dette som noen ganger fører til denne typen ekstrematferd.

Skogens konge på jakt etter litt variasjon i kosten? Foto: Colourbox

Dyr handler som de gjør av en grunn

Det man lærer fra tidlig alder, er at vi kan putte dyr i en “bås”. Vi har lært at ekornet og elgen er plantespisere, og dietten består utelukkende av plantebasert kost. Selv plantespiseren som sitter i “båsen” sin, kan overraske. Ekornet klatrer rett og slett ut av “båsen”! Elgen forestiller man seg som skogens konge, ikke en som nyter strandturer i solnedgangen.

Elgen, i likhet med toppatleten, må også gjøre tiltak for å kunne fungere optimalt. Plantespisere har ikke mulighet til å drikke sportsdrikk med elektrolytter eller ta B12-sprøyter, så de må nøye seg med det de kan få tak i. For elgen blir sportsdrikken plantene den spiser fra vannet. Akvatiske planter har ikke like høyt energiinnhold som landplanter, men de har mye høyere nivåer av salter.

Samtidig er det en fin tankevekker for oss mennesker å huske at det er en grunn til at dyr gjør som de gjør. Det til tross for at vi mennesker ofte har et fastsatt syn på hvilken “bås” dyr tilhører eller hvordan de skal oppføre seg. Disse atferdene er nødvendige i visse tilfeller for at dyrene skal kunne overleve hvis miljøet blir veldig vanskelig å leve i. For dyrene er ikke dette mer rart enn at i dag ble middagen litt annerledes enn forventet.

Så neste gang jeg ser Nøtteliten knaske på noe som ikke er nøtter, skal jeg huske på at denne ekstrematferden ikke er ekstrem atferd.

Kilde:

Animal Behaviour av M. D. Breed & J. Moore