Image
Ødelagte trær og brennende busker i Brasil, Amazonas.

Avskogingen i Amazonas er en trussel for både naturen og for menneskene som bor der. Foto: Colourbox

En magisk jungel i flammer

Skogbranner, jordbruk, ulovlig jakt og klimaendringer er bare noen av truslene for regnskogen i Amazonas, og problemene ser ikke ut til å forsvinne med det første.

Artikkelen er skrevet av Anna Cecilia Vaagland Tellnes

Anna Cecilia Vaagland Tellnes er masterstudent ved Institutt for biovitenskap. Artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM.

For en dyreelsker og biologistudent er det å være i jungelen i ukesvis noe jeg har drømt om lenge. Høsten 2019 fikk jeg gleden av å arbeide i et av verdens mest artsrike områder da jeg fanget insekter til masteroppgaven min. Vi var omringet av eksotiske dyr som aper, slanger, dovendyr og jaguarer. Elven vi jobbet ved, og som vi tilbragte mye tid vassende gjennom, var bebodd av krokodiller, elektriske ål og slanger. En dag kravlet en tarantell opp ryggen min, en annen dag oppdaget jeg en giftig frosk hoppende rundt i feltutstyret mitt. Med andre ord, et arbeidsmiljø som kan skremme den beste av oss.

Men jeg var ikke redd. Ikke for dyrene. Det som derimot skremte meg, var menneskene. Vi var veldig heldige og fant en bonde med åpne armer som lot oss bruke jordet sitt til forskningsarbeidet vårt. Et gammelt ektepar som jobbet på gården hans, inviterte oss til å bo hos dem. De var fattige, men vi fikk lov til å henge opp hengekøyene våre i huset deres. De tilberedte til og med maten vi kjøpte inn mens vi jobbet. De behandlet oss som familie og gråt da vi var ferdige med arbeidet og måtte dra videre.

Dessverre var litt av skogen vi studerte i på nabobondens tomt, og han hadde ikke like åpne armer. Dagene vi tilbrakte på området hans, var jeg redd. Ikke for naturen, men for å bli skutt. Det er nemlig vanlig at urfolk, lokalbefolkning og miljøvernere drepes av kriminelle som driver med avskoging. Hos en annen nabo hadde de adoptert en ung, foreldreløs jente. Begge foreldrene hennes var døde: Én var drept, og den andre hadde omkommet i en brann.

Bønder på godt og vondt

Menneskene i Amazonas er ikke bare en trussel for andre mennesker, aller mest er de en trussel for naturen. Selv de personene som tok oss inn med åpne armer og behandlet oss som familie, gjorde skade. En dag fikk vi servert verdens største gnagerart, flodsvin, til middag. Dagen derpå inviterte naboen oss til å smake på et beltedyr de hadde skutt.

Noen dager senere fikk vi se en ung jaguar hengende fra et tre med blodet dryppende ned i en bøtte, macheten lå klar til å flå det søte kattedyret. Den lille kroppen hadde spist en ku og ble derfor dømt til døden, i likhet med mange ulver her hjemme i Norge om de har jaktet på sau. Kjøttet fikk jakthundene kose seg med, pelsen ble destruert for å unngå trøbbel med miljømyndighetene.

All denne ulovlige jakten var altså utført av de utrolig snille menneskene vi var blitt kjent med, fattige bønder som bare gjorde jobben sin. Bønder som setter fyr på åkrene sine eller urskog på oppdrag fra storbonden de jobber for. Det er nemlig her problemet ligger. Det ligger ikke hos bøndene med fyrstikken i hånden, men hos menneskene på toppen, de med mye penger som vil ha mer. De som tenker på kortsiktig profitt fremfor de store økonomiske tapene som avskogingen fører til på sikt.

Jungelen brenner

En dag kjørte vi forbi en brann. Den var rett ved veien og rett ved en strømmast. Det var altså ikke bare farlig for skogen, men også for menneskene som kjørte forbi. Etter et kvarter på telefonen uten å få tak i det lokale brannvesenet, ga vi opp og kjørte heller direkte til brannstasjonen for å gi beskjed. Der var det en mann alene på jobb, han sa at telefonen ikke fungerte den dagen. Han hadde derfor ikke hørt noe om brannen, men lovet å ringe noen kolleger og dra å slukke den.

Fornøyde med å ha reddet en liten bit av verden, dro vi videre for å finne middag. Men da vi kjørte hjem igjen den kvelden, var det ingen spor av at noen hadde prøvd å slukke brannen. I stedet hadde den spredd seg over halve veien, den andre halvparten var dekket av røyk. Dette var den eneste veien i området, så vi måtte kjøre gjennom røyken for å komme oss hjem.

Vel hjemme fikk vi høre at det hadde brent der hele dagen. Det var visst vanlig at bøndene ringte brannvesenet før de skulle brenne et område, for å be om at de ikke rykket ut. Men når branner kommer ut av kontroll, burde de vel rykke ut?

Konsekvenser for lokalbefolkningen

Jeg fikk gleden av å besøke en liten elvelandsby, bebodd av mennesker som stammer fra urfolk. Der ble jordbruket praktisert på en helt annen måte. De levde av å høste acaibær fra skogen rundt dem og å dyrke jordgrønnsaken kassava, både til eget forbruk og til salg i den nærmeste byen. Også her måtte jordene brennes med noen års mellomrom - for å få næringen tilbake og slippe å gjødsle. Men dette er et folk som har bodd i urskogen i hundrevis av år, de vet hvordan man holder brannene under kontroll. De vet også hvordan man bevarer regnskogen slik at de kan fortsette driften i samme område i generasjoner.

Når skogen derimot brennes i stor skala, påvirker det disse landsbyene. Mennesker som pleide å bo uforstyrret og lykkelige i den fruktbare jungelen og levde av det den hadde å by på, ser seg nå nødt til å flytte til storbyene. Brasil er fortsatt et utviklingsland, så i byene finnes det ikke ressurser til å ta vare på alle disse tilflyttede menneskene. Mange ender opp i slummen og må ta den jobben de får for å overleve. Dette inkluderer jobber som ødelegger regnskogen, som jordbruk, skogbruk og gruvedrift. Dette fører til at enda flere mennesker mister livsgrunnlaget sitt og flytter inn til byene.

Konsekvenser for naturen

En lignende ond sirkel finnes også for naturen. Når det blir mindre skog, blir det også mindre regn. Det er dramatisk for et økosystem som defineres av regn. Tørken som følger, vil føre til dårligere avlinger og mindre inntekter til de allerede fattige bøndene.

Jeg fikk selv erfare hvordan mangel på regn kan påvirke regnskogen da jeg tok et studiefag på en forskningsstasjon i en brasiliansk nasjonalpark. For nesten 20 år siden, i 2001, ble det satt opp et ett hektar stort plastikktak som hindrer halvparten av regnet i å nå bakken, uten at taket har noen signifikant effekt på temperatur og sollys. Hensikten var å se hvilken effekt mangel av regn har på skogen. Forskjellen på det brune, artsfattige området under taket og den grønne, fruktbare skogen rundt var bemerkelsesverdig.

Klimaendringene vil på sikt komme til å redusere naturmangfoldet, men avskogingen vi driver med i dag, er det som utrydder det meste av naturen. Mange arter har allerede dødd ut, og enda flere kommer til å bli utryddet. På den lange listen over utrydningstruede arter i Brasil finner man dovendyr, rosa delfiner, mange forskjellige aper samt en hel drøss av arter selv jeg ikke har hørt om. I tillegg har man alle artene som ikke engang er oppdaget.

Tap av regnskog handler ikke bare om tap av biologisk mangfold, det handler også om tap av et levelig miljø for mennesker. Bevaring av regnskog handler altså om å hjelpe mennesker og sikre en bedre fremtid for alle verdens innbyggere.