Grunnforskning. Foto: Colourbox

Hvor ble det av grunnforskningen i Forskningsrådets nye strategi?

Forskningsrådet har utarbeidet ny strategi, og fakultetet har spilt inn til UiOs høringssvar. Forskningsrådet har stort fokus på de globale utfordringene vi står overfor, men vi merker oss at den strategiske betydningen av grunnforskning er fraværende i strategidokumentet.

Vi synes det er positivt at Forskningsrådets nye strategi fremhever de store globale samfunnsutfordringene som verden står overfor. Samtidig retter strategien seg mot innovasjon og utvikling av næringsliv for å møte disse problemstillingene, og det er med uro vi legger merke til at betydningen av grunnforskning i dette komplekse bildet er så godt som ikke-eksisterende.

«Grunnforskning» som begrep forekommer kun to ganger i dokumentet – og da i sammenheng med anvendt forskning, innovasjon og verdiskapning, eller sammen med næringsrettet forskning. Den strategiske betydningen av grunnforskning som en egen verdi er fraværende.

I strategiutkastet ønsker Forskningsrådet å se «grunnforskning, anvendt forskning, innovasjon og verdiskapning i sammenheng» for å bidra til FNs bærekraftsmål og til fornyelse i næringsliv og offentlig sektor.

Dette krever imidlertid tverrfaglig virksomhet som er solid forankret i grunnforskning. Universitets- og høgskolesektorens (UH-sektoren) viktigste bidrag til en god kobling mellom forskning og innovasjon er å utdanne kandidater med relevant kunnskap og forskningskompetanse, samt å legge forskningsresultater ut til fri bruk.

Disse aspektene er ikke til stede i Forskningsrådets nye strategi.

Fokus på innovasjon og næringsliv

UH-sektoren har en viktig rolle i innovasjon og samfunnsutvikling, og vi jobber selv aktivt med for å forsterke denne rollen. Samtidig fremstår de komplekse sammenhengene mellom forskning og innovasjon som svært forenklet i dokumentet.

I tillegg underkommuniseres den frie og uavhengige grunnforskningens bidrag til samfunnsutviklingen, inkludert utdanning av fremtidens hjernekraft. Forskningsrådet har et særlig ansvar for grunnforskning i Norge, og må sørge for at denne bærende delen av verdikjeden ikke blir skadelidende.

Vår anbefaling er at Forskningsrådet først og fremst lager en strategi for forskning og ikke et dokument som i hovedsak handler om forholdet mellom forskning, innovasjon og næringsliv. Fremtidens samfunnsutfordringer kan ikke løses uten at det også legges til rette for forutsigbare og langsiktige betingelser for grunnforskning.

Dette er Forskningsrådets primæroppgave, i samarbeid med forsknings- og utdanningssektoren. Her er institusjonenes utdanningsoppdrag særlig viktig, med behov for virkemidler som understøtter fagdisiplinær, nysgjerrighetsdrevet grunnforskning tett knyttet opp til utdanningen.

Liten vekt på bærekraftig forskning med etiske perspektiver

Mens «grunnforskning» underkommuniseres i dokumentet, gis begrepet «konkurranse» større plass og forekommer hele 17 ganger. Det gir et inntrykk av at strategiens sentrale budskap er å forsterke konkurransen om forskningsmidler i et felt som allerede er sterkt konkurransepreget.

Dette er en utfordring som kan omtales som «det akademiske våpenkappløpet», der alle involverte må bruke enorme ressurser bare for å delta og hevde seg i konkurransen.

Vi savner at dokumentet reflekterer tydeligere over konsekvensene av den sterke konkurranseorienteringen i forskningen og har foreslått at strategidokumentet fremmer det som kan kalles bærekraftig forskning (sustainable science, se David Norris’ et al. kommentar «Health tips for research groups», Nature, vol. 557, 16. mai 2018.).

Vi har en klar forventning om at NFR i strategien har et blikk på forskerhverdagen og betingelsene for den enkelte forsker, og unngår å forsterke et konkurranseelement som allerede i dag bidrar til tap av talenter og skjev utvikling av den vitenskapelige staben.

Konkurranseaspektet bør derfor også sees i sammenheng med kjønnsperspektivet, som dokumentet sier overraskende lite om.

Vi ser et spesielt behov for at skjev kjønnsbalanse settes på dagsordenen med tanke på teknologiens påvirkning av samfunnet, og har foreslått at Forskningsrådet henter frem sin egen «Policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon» (pdf) som grunnlag for strategien.

Vi har støttet Forskningsrådet i at DORA-erklæringen gis sterk vekt i dokumentet. Ut over dette forekommer overraskende nok ikke begrepet «etikk» eller «etisk» i strategien.

Vi har uttrykt en forventning om at forskningsetikk med underliggende perspektiver må løftes frem i en forskningsstrategi fra Norges forskningsråd anno 2020.