Image
Sint kvinne ved siden av mørk sky.

Humør og vær har noen likhetspunkter. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Følelser kan lære oss mer om været – og omvendt

Trodde du psykologi og meteorologi ikke hadde noe med hverandre å gjøre? Tro om igjen!

Artikkelen er skrevet av Malin Ingeborg Nyfors

Malin Ingeborg Nyfors er bachelorstudent ved Institutt for geofag. Artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM.

Hva er det som får det til å tippe over for deg? Vi har alle hatt dager der ingenting går vår vei. Energinivået er like lavt som irritasjonsnivået er høyt. Som uværsskyer bygger det seg opp så lydløst og gradvis at du nesten ikke merker at du mister kontrollen før det er for sent og himmelen åpner seg.

Noen ganger er slike dager helt umulige å unngå, men vi sitter vel alle med en følelse av at hvis vi kanskje kjente oss selv litt bedre og plukket opp signalene litt tidligere, kunne vi styrt unna de mest irrasjonelle sammenbruddene.

Ulike typer uvær

Så hvor finner vi denne kunnskapen? Slår vi opp i sjaman Dureks siste bok? Spør vi instruktøren på Sats når vi er innom en time «yoga flow»? Neida! Det er på Blindern du får de beste svarene, og på Meteorologisk institutt kan du lære metodene for å titte inn i fremtiden.

En god meteorolog vil kunne fortelle deg at uvær kan dannes og oppføre seg på flere ulike måter, samtidig som noen enkle fysiske prinsipper alltid ligger i bunn:

  1. Varm luft har lavere tetthet enn kald luft og vil derfor stige.
  2. I luft finnes det vanndamp, og luftens evne til å holde på vanndamp avhenger av temperatur og trykk.
  3. Trykk og temperatur henger sammen. Når varm luft stiger i atmosfæren, synker trykket i «pakken» med luft. Med trykket synker temperaturen, og til slutt vil du nå et punkt der vanndampen i luften kondenserer og danner vanndråper.

Nå tenker du kanskje at de to siste avsnittene ikke har noen ting med hverandre å gjøre, men heng med, det kommer nå. For varme luftpakker oppstår ikke bare av seg selv, de må dannes og settes i gang. Hvordan disse strømmene begynner, har samtidig mye å si for hvordan uværet til slutt arter seg. Og her kommer en grov guide til hva som kan lage kaos i dine luftmasser.

Frontnedbør

Luft er som et glass O’boy. Du tror det skal bli en rimelig homogen masse, men så er det ganske styrete å få blandet alt skikkelig likevel. I atmosfæren skapes områder med kaldere luft og områder med varmere luft og ganske «skarpe» overganger mellom, såkalte fronter.

Den mest kjente typen front i sammenheng med nedbør, er kaldfront. Da har du en kald luftmasse som beveger seg langs jordoverflaten - og varmere luftmasser som ligger i veien, blir skjøvet oppå. Den varme luften stiger raskt, og du kan få ganske intens, kortvarig nedbør. En typisk kaldfront i ditt liv kan være en parkeringsbot, baksmell på skatten eller å slå tåa i kanten på sofabordet. Det er kjipt, men det går relativt fort over.

Orografisk nedbør

Også her har vi vinder som beveger seg langs jordoverflaten. Så møter luftmassen på stigning, en fjellside for eksempel, som tvinger luften oppover. Trykket minker, vanndamp kondenserer, og vann detter ned som regn.

For deg kan en slik stigning være en jobb du ikke trives i, et forbrukslån du aldri skulle tatt opp eller en plagsom nabo som bråker på ugunstige tider av døgnet. Trøsten her må være at hvis du får ordnet opp i det, så er det mye tørrere på den andre siden av toppen.

Konvektiv nedbør

Landområder varmes opp raskere enn havoverflate. På en solfylt dag resulterer dette i at luften som ligger over land, stiger og skaper lavtrykk. Lavtrykket drar fuktige luftmasser fra havet inn over land og videre opp i atmosfæren. Dette danner blant annet de mektige kumulusskyene som varsler kraftig regn, lyn, torden og hagl. Derfor kommer ofte tordenvær etter en varm og fin sommerdag.

Kanskje er det en diskusjon med kjæresten over noe trivielt som eskalerte til en heftig krangel? Eller rakk du ikke bussen i morges, og nå gir det ringvirkninger i hele dagens timeplan?

Tropiske sykloner

Stigende luftmasser kan også oppstå over havområder. Ved høye temperaturer i havoverflaten, minimum 27 grader celsius, kan små ustabiliteter sette i gang en strøm av varm luft som stiger opp i atmosfæren. Denne varme luften er full av fordampet havvann, og når vannet kondenserer, frigjøres det latent varme som gir ytterligere stigning. Oppdriften blir til sirkulasjonsbevegelser i atmosfæren og danner vinder med imponerende hastigheter, opp mot 90 meter i sekundet er målt! Vindstyrken avgjør om vi kaller det en tropisk storm, orkan eller tyfon.

Dette er ekstreme værfenomener som kan gjøre stor skade når de beveger seg inn over land. Akkurat som en skilsmisse, en ulykke eller alvorlig sykdom vil snu livet ditt på hodet.

Det er selvfølgelig ikke alltid slik at virkeligheten lar seg skvise inn i fire kategorier. Både livet og været er ofte en kombinasjon av flere typer nedbør som virker sammen.

Likevel, løft blikket og prøv å identifisere hva det er som ligger og brygger i luften. For til forskjell fra været, som er vanskelig å kontrollere, kan du ta tak i ditt eget liv og snu trenden før det er for sent.

Kilde:

Dingman, S.L. 2015. Physical Hydrology, Waveland Press, Inc.