Image
Morten Dæhlen

En krig med store ringvirkninger

Norge bør sette av en signifikant andel av våre inntekter fra olje- og gassvirksomheten og investere i fornybar energi og fremtidens energisystem i Europa og Afrika.

Europa importer store mengder gass, olje og kull fra Russland. Dette er energiressurser som gir enorme utslipp av klimagasser til atmosfæren, men Europa utvikler også en langsiktig plan, omtalt som «The Green Deal», for å gjøre Europa uavhengig av fossil energi. Det betyr også uavhengighet til leveranser fra Russland. Kan sanksjonene mot de grusomme krigshandlingen i Ukraina fremskynde grønn omstilling i Europa?  Svaret er JA og Norge kan bidra sterkt.


Jeg arbeider for tiden i Brussel. Her er det ikke krig, men de fleste jeg snakker med er opptatt av å finne løsningene som tar oss ut av noen av de mange krisene verden står i – pandemi, krig, klimakrise, energikrise, antibiotika-krise, osv. Helt konkret handler mitt arbeid om å beskrive hvordan forskning og høyere utdanning innen det digitale området kan bidra sterkere til grønn omstilling.

Grønn omstilling handler om å redusere utslipp av klimagasser, bevare og restaurere natur, stoppe miljøforringelse og sist men ikke minst sikre at fremtidens energi kommer fra fornybare kilder. Denne problemstillingen har blitt enda mer aktuell med de forferdelige krigshandlingene som utspiller seg i Ukraina. I tillegg til å være en humanitær tragedie, er krigen i Ukraina i seg selv en hensynsløs orgie i klimagassutslipp og miljøforringelse.

Tiden er inne for å etablere tidenes satsing på fornybar energi i Europa.  Dette krever store investeringer i et energisystem som skal sikre rettferdig distribusjon og eierskap til energiressurser. For Europa bør det være naturlig å ta med seg Afrika i dette arbeidet. Så snart viktige problemstillinger knyttet til lagring og transport av energi er løst, vil Afrika bli en naturlig storprodusent og leverandør av energi direkte fra sola. Implementert riktig, særlig gjennom å sikre lokalt eierskap til energi, vil et samarbeid mellom Europa og Afrika på dette området, kunne bidra sterkt til positiv utvikling på begge kontinenter.

Vil krigen i Ukraina forsere energiomstillingen? Jeg håper det. En storsatsing på fornybar energi og et nytt energisystem for Europa og Afrika kan være løsningen i vår del av verden. En slik satsing vil gi et signifikant bidrag i arbeidet med å redusere klimakrisen. Kanskje er det mulig å få med seg andre store land som Brasil, Kina, India og USA også? Russland blir kanskje også med en gang i fremtiden, men det skjer nok ikke før russerne får en ny leder. La oss håpe at akkurat det skjer ganske fort.

Europas grønne omstilling handler å gjøre seg uavhengig av energi fra fossile ressurser. Akkurat nå handler det om uavhengighet i forhold til leveranser fra Russland, men på lengre sikt vil Europa bli uavhengig av olje- og gassleveranser også fra alle andre steder i verden, inkludert Norge.  

Hva kan Norge gjøre nå? I tillegg til at vi faktisk tjener grovt med penger på energikrisen i Europa, som også forsterkes av krigen i Ukraina, er vi et land som har store kunnskapsressurser knyttet til produksjon, distribusjon og bruk av fornybar energi. Selv om det snakkes mest om sol og vind, er det viktig å ikke glemme at også vannkraft er fornybar energi. Norge bør derfor ta en signifikant andel av inntektene fra olje- og gassproduksjonen de neste 20 årene og investerer dette i fornybar energi og fremtidens energisystem, ikke bare i Norge, men i hele Europa og Afrika. Det er sikkert opplagt for de fleste, men jeg vil allikevel understreke at skal en slik storsatsing lykkes, må det også investeres i forskning, både disiplinært og tverrfaglig, i tilnærmet hele den vitenskapelige bredde.

Med mindre det skulle dukke opp helt andre og per i dag ukjente metoder for å høste energi fra omgivelsene, er det grunn til å tro at energi direkte fra sola blir den dominerende fornybare energikilde om 50 til 100 år. Grønn omstilling må imidlertid skje betydelig raskere, det vil si at verden må oppnå en raskere reduksjon i forbruk av fossile energiressurser enn den veksten som forventes i produksjon ev energi fra nye fornybare kilder som sol og vind. Derfor blir kjernekraft også viktig de neste 50 årene, med den kjente utfordringen som er knyttet til håndtering av radioaktivt avfall. Problemstillingene knyttet til radioaktivt avfall er imidlertid betydelig enklere å håndtere, enn et klima der øystater forsvinner i havet, der vedvarende tørke i folkerike områder skaper alvorlig matmangel, der et våtere og villere klima skaper voldsomme flommer og ras, der store folkevandringer skaper konflikter, osv.

Det er vanskelig å spå hvor store inntekter vi kommer til å få fra olje og gassvirksomheten i de neste 20 årene, men en storstilt investering i fornybar energi og et nytt energisystem fra Cape Town i sør til Longyearbyen i nord på størrelse med dagens oljefond vil bli lagt merke til, ikke fordi vi skal tjene enda mer penger, men fordi det vil bidra til å skape en bærekraftig fremtid for alle, enten du bor i Cape Town, i Longyearbyen eller et helt annet sted på vår dyrebare planet.