Skibrekk på årets roligste dag

Av Morten Dæhlen
Publisert 25. des. 2011

Kjøpefesten er over, julenissen stakk innom og julepakkene er åpnet. Julemiddagen sitter fortsatt i og metthetsfølelsen ble ytterlige forsterket gjennom en 1. juledagsfrokost med kald ribbe (lavkarbo) rullet inn i lefse (høykarbo). Denne kombinasjonen blir ekstra god dersom man tar eddik (7%), pepper og sukker på tallerken og rører dette sammen til ei slags duppe. Mellom hver bit dyppes lefsa med ribbe i denne duppa. Ganske godt!

Magne Myrmo ble den siste verdensmester på treski i 1974, og jeg er gammel nok til at jeg har vokst opp med treski og kjenner treskias største svakhet. En jul, og jeg tror det var i 1971, skjedde det uungåelige. Jeg fikk nye treski til jul, men allerede 1. juledag brakk jeg den ene skia. Hvordan skulle jeg fortelle dette til fatter´n, tenkte jeg? Jeg var rimelig flat da jeg fortalte hva som hadde skjedd, og fikk noen formanende gloser da jeg kom hjem med brukket ski etter skituren over åsen for å besøke Erling på Bjugstad Gård.

Om kvelden 1. juledag i 1971 hadde vi selvluta lutefisk til middag hjemme på Sønsteby Gård. Jeg satt der under middagen og var fortsatt litt nedstemt på grunn av skibrekket, men så skjedde det! Plutselig kom fatter´n inn med et par Madshus treski og begge skia var hele? Han hadde for lengst fått med seg at jeg var litt vilter på ski og at jeg hadde en tendens til å ødelegge utstyret i de bratte bakkene i Sønstebyroa. Akkurat dette året hadde han fått tak i to helt like par - det ene lå altså under juletreet, mens det andre skulle ligge gjemt på låven til jeg (eventuelt) brakk skia i løpet av vinteren? I tillegg til at jeg fikk ski jeg kunne bruke allerede dagen etter, dvs. 2. juledag 1971, hadde jeg også den ene ski fra det første paret i reserve for resten av vinteren. Det hører derfor med til historien at den andre av de fire skia brakk i slutten av februar i et forsøk på å hoppe over en plankestabel på Sønseby Sag, mens den tredje skia brakk da jeg gikk på trynet i den råtne vårsnøen i slutten av april.  Da snøen var borte og sommeren hadde gjort sitt inntog, var det altså én (av fire) treski igjen. Dette var året da treskia mine brakk (selv om jeg har noen få skibrekk til på samvittigheten før glassfiberskia gjorde sitt inntog noen år senere)!

 

I går var det havblikk og rolig vær i Myrasundet (se bildet). I dag er det 7 varmegrader og kuling. Her finnes ikke spor av snø, så skituren må derfor utsettes enda noen dager. I morgen tidlig er det fortsatt julerester til frokost med kald ribbe, lefse og utsøkte duppe av eddik, pepper og sukker. En annen variant, dersom du ikke tror på eddikduppe, er sennep, helst grov type. Noen sverger også til sylte og lefse. Til tross for skibrekk og mye aktivitet opp gjennom årene vil jeg fortsatt påstå at 1. juledag er årets roligste dag!