Robotene kommer

Dette referatet i forelesningserien om Informatikkens verden er skrevet av Ragnhild Kobro Runde.

Mats Høvin
Mats Høvin

I dette foredraget snakket Mats Høvin fra gruppen Robotikk og intelligente systemer (ROBIN) om mange ulike roboter, fra både industri og forskning. Noen av disse presenteres under. En hovedkonklusjon må være at fremtidens roboter på mange måter er her allerede!

Industriroboter

Industriroboter brukes i stadig større grad for å erstatte mennesker "på gulvet" i tradisjonell industri. Slike roboter ligner gjerne litt på mennesker, slik at de kan overta arbeidsoppgavene uten at det er nødvendig å gjøre om på arbeidsplassene. Samtidig gjør roboter det også mulig å lage helt nye ting, siden de kan være mye mer nøyaktige enn det mennesker klarer.

Et etisk spørsmål er om det er riktig å fjerne arbeidsplasser på denne måter. Utstrakt bruk av industriroboter kan gjøre det mulig for bedrifter å konkurrere mot Asia, men hva skal man med en bedrift som ikke har mennesker? Et mulig svar er at det fortsatt er nødvendig med menneskelig arbeidskraft, men nå ikke direkte i produksjonen men til programmering, vedlikehold osv. av robotene.

Serviceroboter

Serviceroboter er et nytt begrep som er i ferd med å danne seg og betegner roboter som er på vei inn i samfunnet, ikke minst i helsevesenet. For eksempel CareBot fra GeckoSystems. Roboter kan hjelpe eldre med utføring av enkle oppgaver, og de kan overvåke og varsle om uønskede hendelser (som feks fall). CareBot har en skjerm, som kan brukes til økt kontakt med familien, og dermed økt livskvalitet. Samtidig kan økonomi virke i motsatt retning, dersom roboter erstatter den menneskelige kontakten innen for eksempel eldreomsorg.

En variant av dette er terapeutiske roboter som Paro og AIBO, en form for kunstige kjæledyr for selskap og kos til personer som ikke ønsker eller har muligheten til å ha ansvar for et vanlig dyr. AIBO er til og med laget slik at den utvikler seg ut fra hvordan den blir behandlet - ved god omsorg blir den vennlig og kjærlighetsfull, mens den kan bli "trassig" ved mangel på omsorg!

Et annet eksempel innen helse er da Vinci-systemet, som brukes ved små eller vanskelige operasjoner. Kirurgens bevegelser ved kontrollene blir skalert ned, og systemet fjerner også normale skjelvinger i kirurgens hender. Derimot gis det ikke fysisk feedback, slik at kirurgen kun kan basere seg på det han ser på skjermen.

Autonome roboter

For å kunne utføre operasjoner på utilgjengelige steder, er det et ønske om å ha roboter som kan handle autonomt, dvs på egen hånd, under store deler av oppdraget. Dette kan dreie seg om oppdrag som inspeksjon av oljeplattformer i hardt vær, overvåking av oljeledninger på bunnen av havet, eller utforsking av Mars. I slike tilfeller ønsker man at robotene selv skal kunne identifisere og håndtere farlige hindringer på vei mot det definerte målet.

Militære roboter

Crusher er en kjøretøy-robot som danner seg et 3D-bilde av terrenget for så å bestemme seg for den beste måten for å komme seg til det angitte stedet. Crusher veier 10 tonn, og har ingen problemer med å kjøre over en bil eller to på vei mot bestemmelses-stedet. Crusher kan kjøre på batteri, og er da lydløs - se for deg et selvtenkende monster på 10 tonn komme snikende opp bak deg!

BigDog er en robot med fire bein, laget for å frakte militært utstyr i områder med så vanskelig terreng at det ikke er mulig å bruke vanlige kjøretøy. BigDog kan også bevege seg på is, og ligner da ikke så rent lite på Bambi - bortsett fra at BigDog holder seg på beina!

Kunstig evolusjon

Kunstig evolusjon brukes for å betegne roboter som ikke bare kan operere autonomt, men som også kan lære på egen hånd. ROBIN-gruppen har utviklet "kyllingroboten" Henriette som er i stand til å lære seg selv å gå - og å lære det på nytt dersom en del skulle gå i stykker slik at det første innlærte bevegelsesmønsteret ikke lenger passer. Hovedprinsippet er å programmere roboten med små enkeltbevegelser, som den så setter sammen i et tilfeldig mønster og ser hvordan det fungerer. Mønstre som fungerer minst dårlig beholdes og roboten prøver så å sette disse sammen igjen på nye måter for å finne noe som fungerer bedre, inntil målet (feks å lære å gå) er nådd. ROBIN-gruppen ser også på hvordan kunstig evolusjon kan brukes til å gro nye robot-deler ved behov, for eksempel kunstige ledd.