Jeg vil jo bare til og fra jobb, og for meg er litt trening litt oftere bedre enn hard trening, men sjeldent. Det er jo noe litt nobelt og edelt over en holdning av at slit skal være slit og alle hjelpemidler er juks. Men samtidig er det litt bakstreversk også. Det kan minne litt om den holdningen som lå bak at nordmenn var så trege til å gå over til plastski dengang treskias dager var talte. Eller da vi var mot den nye Bokløv-stilen i hopping.
Det er fristende for meg å spinne videre nå og tenke at dette tankesettet kan være en hemsko for oss på innovasjonsområdet også. Etter mine år i og med kontakt med norsk industri, mener jeg å ha registrert en holdning av at bare det beste og rendyrkede er godt nok. Intet annet. Det gjør kanskje at vi har vanskelig for å se for oss produkter og muligheter som innebærer kompromisser og inkrementelle forbedringer.
Andre er flinkere enn oss til å se innovasjonsmuligheter. Se på bildet over så ser du hva jeg mener. Elsykkel markedsføres andre steder i verden som miljøvennlig ("Environmental friendly" på Chinglish), da realistisk sett er det bilen og ikke en vanlig tråsykkel som er alternativet.
Men kanskje denne måten å se ting på bare gjelder min generasjon. Jeg får håpe det.
[Som en understreking av poenget mitt skriver Aftenposten i bildeteksten til dagens test av el-sykler -Feigt, men genialt!]
