Oslos miljø på din mobil

Suksessen yr er Meterologisk Institutt sin måte å gjøre data tilgjengelige på. De tenker at det offentlige allerede har betalt så dette hører almenheten til. Men tenk på alle andre miljødata fra offentlige og private institusjoner som ligger utilgjengelig og som ikke deles.

Av Sverre Holm
Publisert 26. mai 2010
Oslo rådhus

Suksessen yr er Meterologisk Institutt sin måte å gjøre data tilgjengelige på. De tenker at det offentlige allerede har betalt så dette hører almenheten til. Men tenk på alle andre miljødata fra offentlige og private institusjoner som ligger utilgjengelig og som ikke deles.

Kan lettere tilgang til slike data bety noe for miljøet? Jeg tror det, og det er i tråd med EUs tenking om bærekraftige byer (ICT for Sustainable Cities). Jeg tenker da på data som vær, f.eks. trykk, temperatur, nedbør og fuktighet, på luftkvalitetet og mål for forskjellige typer forurensing og pollen, på trafikktetthet og hastighet, og varsling slik som i TMC-systemet, og på måling av tilstanden i elver og i fjorden.

Med mer offentlig tilgjengelige data vil man forstå bedre hva som bestemmer lokalt miljø. Så kan hver enkelt styre sin adferd slik at totalmiljøet bedres. Lokale miljødata kan så sammenstilles med globale data som f.eks globalt vær og solflekkdata.

En forutsetning er at alt skal være tilgjengelig for alle på nett. Det vil skape spillerom for kreative mennesker som kan lage programmer og applikasjoner som kan sette sammen og vise fram data ut fra forskjellige behov. Noen eksempler er adaptive trafikkskilt som stiller om hastigheten ut fra lokalt miljø. SMS-varsling har også potensial, men det er synd at det så langt nesten bare er den nettopp avsluttede varslingen av politiets kontroller som har tatt det ut. Her må det være mye mer å hente.

Det vil være mange utfordringer innen kommunikasjon med vekt på robusthet og lavt effektforbruk, innen miljøvennlige sensorsystemer som drives av sol- eller vindkraft, innenfor det å lage mer intelligente sensorer med signal- og bildebehandling, innen nye mikroelektronikkløsninger som trekker lite strøm, og innenfor sammenstilling av nye data i form av statistikker.

Her er det mange muligheter og på Universitetet i Oslo kunne vi starte smått med å samle data fra et institutt, så fra hele universitetet og etterhvert fra hele byen. Målet må være å få det til å bli prestisjefylt for en institusjon eller bedrift å være tilknyttet Oslos miljønettverk.