Klimautfordringen og allmenningens tragedie

FNs klimapanel slår fast, også de uavhengige gjennomgangene som er gjort etter at det er funnet mindre feil i panelets dokumenter, at det er overveiende sannsynlig at vi står overfor en global oppvarming og at denne oppvarmingen er menneskeskapt. Jeg gir min helhjertede støtte til at vi må stole på, og handle i forhold til denne konklusjonen. Det er selvfølgelig et mindretall i verden som er uenig i dette, men slik jeg tolker verdens samlede korps av politikere er flertallet stort nok til at verdenssamfunnet kan komme frem til et avtale i klimatoppmøtet som starter i Cancun i Mexico denne uken. Møtet i København for ett år siden ble en flopp! Jeg håper på en global avtale i Mexico, men tror jeg på det? Svaret er dessverre NEI, og grunnen er enkel. For store økonomiske interesser står på spill. Kina og USA står for 50% av verdens utslipp av klimagasser. Kina vil ikke sette tak på sine utslipp.  Et slikt tak vil stoppe veksten i Kinas økonomi og USA har et stort flertall av politikere som med nebb og klør vokter USAs økonomiske interesserer.  Verden er låst! Denne situasjonen er en variant av allmenningens tragedie, og her er min lille historie om dengang jeg lærte om - nettopp - allmenningens tragedie. For ganske mange år siden kom det en mann inn på mitt kontor. Han skulle intervjues til en jobb. Mot slutten av intervjuet spurte jeg mannen om han kunne gi en fem minutters forelesning/fortelling over selvvalgt tema. Jeg gav mannen også tilbud om fem minutter til å forberede seg, men mannen takket høflig nei til tilbudet - han var klar! Her er omtrent den historien jeg fikk presentert - en historie jeg aldri glemmer. Han snakket om allmenningen tragedie, som er situasjonen som oppstår når en felles ressurs ødelegges fordi alle brukerne av denne ressursen handler til sitt eget beste. De individuelle brukerne gjør dette selv om de også vet at de på på lang sikt skader seg selv. Allmenningen tragedie blir ofte forklart med følgende eksempel: En allmenning (med sine andelshavere) forvalter et begrenset område, som for eksempel kan være et beiteområde for sau. Siden et begrenset område har en øvre grense når det gjelder produksjon av mat (fór) vet vi at dersom antall sauer økes vil den samlede produktivitet i allmenningen før eller siden gå ned. La oss anta at denne grensen er 100 sauer og at disse sauene er fordelt med 10 sauer på 10 andelshavere. For almenning totalt sett er det altså mer lønnsomt å ha 100 sauer på området enn det er å ha 101 eller flere.  Hvordan er så regnestykket for en enkelt andelshaver. Dersom én andelshaver øker antallet fra 10 til 11 sauer, f.eks ved å lure inn en ekstra sau "i grålysningen",  øker avkastningen for denne andelshaveren, fordi alle de 9 andre andelshaverne er med på å dekke kostnadene ved økningen. Således vil individuell frihet gå på bekostning av kollektivet.  Dersom alle tenker slik vil systemet før eller siden bryte sammen. Det interessante med den historien er at den kan anvendes på nesten alt vi gjør - vi arbeider for lokal gevinst selv om vi vet at det bryter ned helheten. Verdens klimautfordringer er bare et av mange eksempler på allmenningens tragedie. Vi reiser ikke kollektivt til jobben fordi det er lokalt optimalt å kjøre bil, osv. Over hele verden dyrkes økonomisk vekst som det eneste saliggjørende.  I kapitalmaktens høyborger legges strategier for å kapre nye kunder (individer) i en tilsynelatende evig spiral mot høyere materiell velstand, og politiske myndigheten verden over følger på med ordninger som svekker det kollektive ansvar til fordel for individuell frihet. Et hav av lokale  (individuelle) behov dekkes. Summen av dette undergraver fellesskapets samlede behov. Mannen som kom inn på mitt kontor for mange år siden og som fortalte denne historien i et jobbintervju heter Jarle Nygard. Det hører med til historien at han fikk den jobben han ble intervjuet til. Nygard er nå fakultetsdirektør på det Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo. Allmennings tragedie stammer fra Garrett Hardin og hans berømte artikkel "The Tragedy of the Commens" (Science, Vol. 162, No 3859 (13. desember 1968), sidene 1243-1248.)