Image
""

Stær på flukt fra et tre til det neste. Foto: Phil Sangwell/Wikimedia Commons (CC BY 2.0)

Hvordan klarer alle fuglene i en flokk å lette samtidig?

De ser helt synkroniserte ut der de plutselig flyr fra et tre til et annet. Har fugleflokken en leder som gir beskjed når de skal ta av?

– Fuglene letter ikke helt samtidig. Det er viktig å si. Det er noen som begynner, men så er jo de andre kjappe i responsen, sa Lene Liebe Delsett da NRK-programmet Abels tårn tok opp spørsmålet.

– En ting som er sikkert, er at hver enkelt fugl ikke forholder seg til alle de andre i flokken.

I en flokk på 1000 kan ikke hver og én holde orden på de 999 andre.

– Det går ikke an. Det er det ingen som kan følge med på. Så de følger med på de som er rundt seg, de nærmeste, sa Delsett, som er forsker ved Universitetet i Oslo.

Paleontolog Lene Liebe Delsett. Foto: UiO

Det er forsket mye på fugleflokker, men ennå har man ikke forstått helt hvordan de får det til.

– Forskere har for eksempel satt GPS på duer og sett på hvordan de beveger seg i forhold til hverandre. Andre arter er det forsket på i vindtunnel for å se hvordan de posisjonerer seg, ifølge Delsett.

Det forskerne i hvert fall vet, er at det er forskjeller mellom de ulike fugleartene.

­– Hos noen arter er det en leder som bestemmer. Hos noen arter er flokken satt sammen av flere mindre grupper, for eksempel en familiegruppe. Hos andre arter igjen er det mer løse bånd, sa Delsett.

LES OGSÅ: Blåmeisen fingerer sin egen død for å holde okkupanter unna reiret

De nærmeste naboene

En studie av stær viser at hvert individ forholder seg til de sju nærmeste, skriver Forskning.no. Det er også forsket mye på fiskestimer, et fenomen som ligner på fugleflokkens bevegelser.

– For noen fiskearter sier man at hver fisk forholder seg til de seks nærmeste naboene, sa Delsett.

Det gjør det litt lettere for den enkelte fuglen å passe på seks–sju andre enn å måtte holde orden på absolutt alle i flokken. De kan se hva som skjer rundt seg og skjønne at det tid for å lette eller å svinge.

Fuglene bruker ikke bare synet for å holde sin plass i flokken. De bruker også lyder.

– De synger kanskje ikke, men de kan pipe eller si kvakk-kvakk og fortelle hverandre ting. Og så vet vi også at de synkroniserer pust og vingeslag.

Fakta

Abels tårn

Sammen med programleder Torkild Jemterud svarer tre forskere på spørsmål fra lytterne om hvordan verden henger sammen.

Abels tårn går på NRK P2 hver fredag mellom klokka 9 og klokka 11. Programmet blir også publisert som podcast.

Her finner du alle Abels tårn-sendingene

Det koster å fly i flokk

Det må være krevende å være enkeltfugl som samtidig opererer i flokk. Man skulle tro det var mye greiere å klare seg på egen hånd, enten det er på bakken, i et tre eller i lufta. Så hvorfor gjør de det?

– En av fordelene med å være en flokk er beskyttelse mot rovfugler. Det er også vist at sanseapparatet er større fordi fuglene er flere som kan oppfatte ting. Det er også lettere å finne veien, og de kan lære av hverandre når de er på trekk.

– Det er mange fordeler, og fordelene må på en eller annen måte større enn ulempene, for det koster å holde på med denne synkroniseringen, sa Delsett under Abels tårn-sendingen.

LES OGSÅ: Masteroppgave om hettemåker havnet midt i alvorlig krimsak