Image
Colourbox

Hva slags lyder lagde dinosaurene, løp de rundt og brølte sånn som på film? Illustrasjon: Colourbox

Fugler er dinosaurer. Betyr det at andre dinosaurer kunne synge?

Fuglene er de siste restene av dinosaurene som en gang dominerte jorda. Fugler kan synge. Betyr det at også dinosaurene sang?

Da dinosaurene forsvant etter det gigantiske meteornedslaget for 66 millioner år siden, var det en gruppe blant dem som overlevde. Fuglene. Derfor kalles de gjerne nåtidens dinosaurer.

– Det er ingen tvil om at fuglene er dinosaurer, sa paleontolog Lene Liebe Delsett da NRK-programmet Abels tårn tok opp spørsmålet om dinosaurenes eventuelle.

– Det vi kaller den første fuglen, utviklet seg samtidig som det fantes andre dinosaurer og lenge, lenge før de andre dinosaurene ble utryddet.

Men hva slags lyder lagde de? Løp de rundt og brølte, slik vi gjerne ser dem i dinosaurfilmer?

­– Det ville være veldig merkelig å være rovdyr og brøle når du løper etter noen. Tyrannosaurus rex gjorde nok heller ikke det, sa Delsett, som er forsker ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: Dinosaur-treet Wollemia ble reddet i siste øyeblikk

Hva med dinosaursang?

Men så går det an å lure, da, siden fuglene synger og siden de er dinosaurer: Betyr det at de andre dinosaurene også sang? For å svare på det må vi først en tur innom hvordan dagens fugler lager de fine lydene sine.

Paleontolog Lene Liebe Delsett. Foto: UiO

– Vi bruker strupehodet til å lage lyd, men fuglene har et organ som sitter lenger ned, et nedre strupehode. Syrinx heter det. Derfor kan de lage litt andre typer lyder enn oss, forklarte Delsett.

Det neste spørsmålet er da når dette organet oppsto – når fuglene fikk denne egenskapen. Hvis det først dukket opp etter at fuglene skilte lag med de andre dinosaurene i familietreet, er det lite trolig at det var utbredt utenfor fuglefamilien. Hvis syrinxen oppsto tidligere, er sjansen større for at andre dinosaurer lagde fuglelignende lyder.

– Problemet er at syrinxen ikke er skjelett og ikke er tenner, noe som betyr at det fossiliserer ganske dårlig. Det kan bli fossilisert, men det skal veldig mye mer til, forklarte Delsett.

Det er veldig mange faktorer som skal på plass for at det skal skje, og er derfor mye mindre vanlig enn fossiler av dinosaurskjeletter.

– Foreløpig er det funnet et slikt organ fossilt i en fugl som levde helt på slutten av kritt-tiden. Så et sted mellom 66 og 68 millioner år siden er det funnet en fugl med fossilisert nedre strupehode.

Fakta

Abels tårn

Sammen med programleder Torkild Jemterud svarer tre forskere på spørsmål fra lytterne om hvordan verden henger sammen.

Abels tårn går på NRK P2 hver fredag mellom klokka 9 og klokka 11. Programmet blir også publisert som podcast.

Her finner du alle Abels tårn-sendingene

«Den eldste» blir stadig eldre

Dermed vet forskerne at syrinxen er en gammel struktur. Spørsmålet er om man kan finne det i enda eldre dinosaurer.

– Slik er det ofte når vi er på jakt etter egenskaper i paleontologien. Vi kan hele tiden slå vår egen rekord bakover i tid, sa Delsett.

Fjær er et godt eksempel på dette. Den eldste fjæren blir jo stadig eldre.

– Sånn kan det være med syrinxen også. Men foreløpig er den funnet inni det vi kaller fuglene, inne i fuglegruppen, men ikke utenfor.

Dermed kan ikke forskerne si at andre dinosaurer hadde syrinx, men de kan heller ikke si 100 prosent sikkert at de ikke hadde det. Det kan bety at de bare ikke er funnet ennå.

LES OGSÅ: Hun er bestevenn med dyr som er 150 millioner år gamle