Image
""

Mosdyr kan danne store og vakre kolonier. Disse tilhører Bugulina-slekten. Foto: Gustav Paulay

De bitte små mosdyrene kan løse store evolusjonsgåter

Forskere har kartlagt slektskapet mellom hundrevis av mosdyr-arter. Det viser seg at dyrenes foreldreomsorg er mye eldre enn tidligere antatt.

Mosdyrene (Bryozoa) har lenge sluppet unna vitenskapens mest nysgjerrige blikk. Kanskje fordi de er så små. Kanskje fordi de nesten ikke ser ut som dyr.

Mosdyr er en gruppe virvelløse, flercellete dyr som har eksistert i 500 millioner år. De fleste av de rundt 6000 artene lever i havet. Artsdatabanken har registrert 292 ulike arter i Norge. Hver for seg er de under en millimeter store, men de danner kolonier på opptil en meter.

Nå har en stor internasjonal forskergruppe klart å kartlegge slektskapet mellom hundrevis av arter av mosdyr. Dette er noe mange biologer kan dra nytte av, og forskerne håper at mosdyr nå kan bidra til å løse ubesvarte spørsmål innenfor evolusjonsbiologien.

– Mosdyr er et flott modellsystem for å forstå evolusjon, men de er veldig vanskelige å jobbe med fordi de er små. Det er derfor det tok oss så lang tid, sier professor Lee Hsiang Liow ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Det tok åtte år å komme i mål med denne kartleggingen. De har samlet arter fra hele verden, blant annet ved å snorkle, dykke og ved å bruke ubemannede undervannsfartøy på store dyp.

LES OGSÅ: – Mosdyr har et fantastisk rikt fossilt materiale

Tidligere ute med foreldreomsorg

Tidligere forskning har vist at mosdyrartene som finnes i dag, ruger avkommet sitt. Den nye kartleggingen viser hvordan denne foreldreomsorgen har utviklet gjennom evolusjonshistorien til disse dyrene.

– Selv om denne formen for foreldreomsorg er til stede i de aller fleste mosdyr som lever i dag, var ikke det tilfellet tidligere, sier forsker Emanuela Di Martino ved NHM.

Blant fossiler av mosdyr-gruppen som kalles Cheilostomatida, er det første tegnet på foreldreomsorg omtrent 100 millioner år gammelt.

– Resultatene våre viser at foreldreomsorg faktisk var på plass allerede for rundt 250 millioner år siden, lenge før vi kan se det i fossiler, sier Di Martino til Titan.uio.no.

– Foreldreomsorg ser ut til å være et av nøkkeltrekkene for evolusjonær suksess hos disse mosdyrene. Den ser ut til å fremme biologisk mangfold og økologiske diversifisering, sier hun.

Denne beskyttelsen kan ifølge forskerne gi fordeler som har gjort det mulig for dem å klare seg så godt i havet gjennom millioner av år.

Mosdyr i Adeonellidae-familien forstørret 80 ganger gjennom elektronmikroskop. Foto: Mali H. Ramsfjell

Overlevde dinosaur-krise

Datasettet er nå offentlig tilgjengelig for alle som vil bruke det.

– Vi må vite hvordan de er i slekt hverandre for å kunne svare på spørsmål som for eksempel hvordan overlevde denne gruppen overlevde krisene som tok livet av dinosaurene, sier Liow.

Hun trekker en parallell til koronaviruset.

– Hvis vi ikke visste hvordan de forskjellige stammene av SARS-CoV-2 er i slekt med hverandre, ville det vært mye vanskeligere å forstå hvordan sykdommen utviklet seg, og det ville vært vanskeligere å forutsi hvor den er på vei, sier Liow.

Vitenskapelig artikkel:

Russel Orr, Emanuela Di Martino, Mali Ramsfjell, Kjetil L. Voje, Lee Hsiang Liow mfl: Paleozoic origins of cheilostome bryozoans and their parental care inferred by a new genome-skimmed phylogeny. Science Advances, 30. mars 2022.